Overvåking av insekter

Insekter spiller en avgjørende rolle i de fleste økosystemer, og hvis bestandene går kraftig ned vil det påvirke både naturen og det menneskelige samfunnet betydelig.. Derfor trenger vi mer kunnskap om hva som skjer med insektene.


Et knippe av insektene Norsk institutt for naturforskning anbefaler å overvåke. Illustrasjon: Arnstein Staverløkk, NINA

Insekter er føde for andre dyr, jegere, parasitter, nedbrytere, og pollinatorer. Flere rapporter beskriver at bestandene av insekter går ned verden over, men vi vet lite om hvordan situasjonen har endret seg over tid i Norge. Det finnes i dag ikke noen systematisk overvåking av insekter generelt i landet, og det mangler gode datakilder å sammenligne dagens situasjon med.

Det er vanskelig å forutse hvilke konsekvenser store reduksjoner av insekter vil få, men potensielt er det katastrofalt. Derfor er det viktig å etablere en nasjonal overvåking for å få konkrete kunnskaper om hva som skjer med insektene.

Pilotprosjekt for metodikk

Flere faktorer innenfor et så omfattende prosjekt er vanskelige å vurdere uten å prøve dem ut praktisk. Dette pilotprosjektet skal levere forslag til et arealrepresentativt nettverk av stasjoner og metodikk for overvåking av status, trender og årsakssammenhenger ved endringer i bestanden av insekter.

Resultater fra tidligere studier antyder at vi bør oppsøke omtrent 100-200 lokaliteter for kunne oppdage relevante endringer på 2 til 5 prosent per år. Anbefalingen er å dekke et utvalg av disse hvert år, og vende tilbake til samme lokalitet hvert fjerde eller femte år. Da vil vi oppnå et komplett omløp med to besøk i hver lokalitet etter åtte eller ti år. Det gir grunnlag for å registrere naturlig variasjon i et område, samtidig som eventuelle forandringer trolig vil være store nok til å kunne måles.

Telle individer og måle biomasse

De største kostnadene er knyttet til behandlingen av innsamlede prøver, der man kan velge flere ambisjonsnivåer. DNA-metastrekkoding av miljø-DNA kan gi store besparinger sammenlignet med en manuell sortering og telling, men det er i dag usikkert om teknikken helt kan erstatte en manuell grovsortering og opptelling av individer. DNA-metastrekkoding gjør det i dag mulig å filtrere spriten insektene er samlet i og analysere for hver arts DNA (arvestoff), i motsetning til å ta DNA fra ett og ett individ, og dermed spare de innsamlete insektene.

Som et utgangspunkt anbefaler vi å prioritere en overvåking i  jordbrukslandskapet i lavlandet, og i skog. Disse områder dekker de største arealene som er kraftig preget av menneskelig aktivitet i Norge, og er der man kan forvente seg at vår påvirkning på insektene er størst. På et senere tidspunkt kan man vurdere en finere inndeling eller utvidelse til flere naturtyper.

De data som kreves for å regne i detalj på statistisk styrke vil sannsynligvis kreve flere års innsamling. Vi anbefaler derfor at oppsettet for et insektovervåkingsprogram evalueres og justeres etter fem års driftstid.

I løpet av 2019 tester vi praktisk ut forskjellige felletyper og innsamlingsprotokoll, metoder for å telle insekter på lab og DNA-metastrekkoding.  Det vil resultatere i et eller flere anbefalte alternativer for en fremtidig overvåking. Det er per i dag ikke besluttet å starte en overvåking, men vi mener det er en grunnforutsetning for å kunne vurdere tilstanden og utviklingen av insekter i landet.

Prosjektinformasjon

Prosjektleder: Jens Åström

Full prosjekttittel: Behovsanalyse og forslag til overvåkingsnettverk for insekter

Tidsplan: 2019

Finansiering: Miljødirektoratet

 

Rapporter:
Nasjonal overvåking av insekter. Behovsanalyse og forslag til overvåkingsprogram