Om reindriften

Tamreindriften utnytter 45 % av landområdene på fastlandet i Norge, og dekker områder med store geografiske forskjeller i klimatiske forhold og topografi. Flere forhold kan tenkes å påvirke tap og produksjon hos klauvdyr, men det er grunn til å anta at rovdyr og ressursbegrensninger utgjør de viktigste faktorene (Linnell et al. 1995).

Dette har vært utgangspunktet for den forskningen som NINA har gjort i tilknytning til reindriften siden våren 2000. 

Rovdyr

Dataene som er samlet inn av Rovdata viser at det innenfor disse områdene er store variasjoner i rovdyrforekomster. Til tross for at rovdyr pekes på som den største begrensende faktoren for reindriften, er det til dels dårlig samsvar mellom kjente rovdyrforekomster og tap.

For eksempel er det slik at de rapporterte rovdyrtapene i Finnmark er svært høye til tross for at de kjente rovdyrforekomstene er begrenset. I de kystnære områdene i Troms, Nordland og Nord-Trøndelag er rovdyrforekomstene større, og også her er de rapporterte tapene høye. 

Klimatiske forhold

Studier av kalvetap gjennomført i Finnmark viser imidlertid at tap er nært koblet til ressurssituasjonen. Variasjonen som observeres i tap kan relateres til både driftsmessige og klimatiske forhold.

Mens reindriften i Finnmark og Sør-Trøndelag har tilgang til kontinentale, nedbørsfattige, vinterbeiter hvor dyp snø og ising er uvanlig, er dette i stor grad den vanlige situasjonen for reindriften i Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. Denne forskjellen i naturgitte forhold har stor innvirkning på reindriften.

I Finnmark medfører lave slaktevekter stor sårbarhet for klimatiske forhold og rovdyr.

I Troms, Nordland og Nord-Trøndelag er dyrene større, og det er uklart hvordan klimatiske forhold påvirker den årlige variasjonen i tap og produksjon (Tveraa et al. 2007).

Derfor er det i dette prosjektet viktig å finne fram til gode mål som beskriver de klimatiske forholdene som påvirker reindriften.