Nyhetsartikkel

Åpen grunnlendt kalkmark rundt Oslofjorden: Artseldorado på 1 km²

Publisert 30.07.2015

Visste du at en sjettedel av alle norske arter finnes på en kvadratkilometer rundt Oslofjorden?

Dragehodeglansbillen lever på blomsten dragehode, og er kjent fra noen lokaliteter i Oslo, Akershus og Buskerud. Foto © Anders Endrestøl.
Dragehodeglansbillen lever på blomsten dragehode, og er kjent fra noen lokaliteter i Oslo, Akershus og Buskerud. Foto © Anders Endrestøl.

I Norge har vi noen få spesielle naturtyper som huser et stort antall sjeldne arter, og vi kaller disse artsoasene for hotspot-habitater. Prosjektet ARKO har kartlagt et utvalgt av slike hotspot-habitat – deriblant åpen grunnlendt kalkmark rundt Oslofjorden.

Naturtypen som steg opp av havet 

På litt over en kvadratkilometer rundt Oslofjorden finner vi 16 prosent av alle Norges karplanter, i tillegg til et stort mangfold av sopp, lav, moser og insekter. Her må de krangle om plass med oss mennesker, som også trives her hvor det er lyst, tørt, varmt og sjø i nærheten. Om ikke det var nok, er det også mange fremmede arter som trives under slike klimatiske forhold. I åpen grunnlendt kalkmark står derfor svartelistearter mot rødlistearter.

Historien om dette habitatet begynner ved slutten av siste istid, for rundt 10 000 år siden. Ismassene som lå over landet, presset jordskorpen ned. Da isen smeltet, begynte landmassene å stige. Norge, og indre Oslofjord spesielt, har siden den gang hatt en betydelig landhevning. Landhevningen har vært større enn stigningen i havnivå siden isen smeltet. I indre Oslofjord heves landet den dag i dag med mellom tre og fem millimeter i året. Stranda vi soler oss på en vakker dag i juli er altså nå nesten en halv meter høyere over vannkanten og bølgesonen enn for hundre år siden. Noen av landmassene som stiger opp av havet, er svært kalkrike. Disse har gitt opphav til hotspot-habitatet åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet. 

Åpen grunnlendt kalkmark er en dynamisk naturtype. Så lenge landet stiger fortere enn havet, vil det sakte, sakte dannes nytt land. Når dette landet er kalkrikt, kan artene fra åpen grunnlendt kalkmark kolonisere det. Samtidig vil suksesjonen langsomt føre til at skogen får feste i de delene av naturtypen som har vært lengst over land. 

Knollmjødurt (NT) og blodstorkenebb er karakteristiske arter på åpen grunnlendt kalkamark. Foto © Harald Bratli.Knollmjødurt (NT) og blodstorkenebb er karakteristiske arter på åpen grunnlendt kalkamark. Foto © Harald Bratli.

Stort artsmangfold på lite areal 

Åpen grunnlendt kalkmark forekommer som små, naturlig fragmenterte arealer i tilknytning til strandsonen. Naturtypen huser et stort artsmangfold av karplanter, sopp, insekter, lav og moser. Mange av artene er habitatspesialister gjennom å være både kalkkrevende, lyselskende og varmekjære. 

Vi har kartlagt åpen grunnlendt kalkmark gjennom å oppsøke tilfeldig uttrukne flater i indre, midtre og ytre Oslofjord. Dette har gitt oss viktig kunnskap hotspot-habitatet og artene der. Til sammen har vi undersøkt 136 forskjellige lokaliteter med åpen grunnlendt kalkmark rundt Oslofjorden. Disse lokalitetene dekker ikke mer enn 1,05 km² i alt, bare en tretusendedels promille av Norges areal. Her har vi dokumentert forekomster av 16 prosent av Norges karplanter. Om lag femti av dem er sterkt knyttet til hotspot-habitatet. Av Norges 220 truete karplanter har 15 sitt hovedtilholdssted på åpen grunnlendt kalkmark. I indre Oslofjord finner vi rødlistete karplanter omtrent alltid når hotspot-habitatet først er der, og gjerne mange samtidig. I midtre og ytre Oslofjord finner vi hotspot-habitatet sjeldnere, og rødlisteartene forekommer noe sjeldnere.

Å lete etter sopp er et møysommelig arbeid. Foto © Anne Molia.Å lete etter sopp er et møysommelig arbeid. Foto © Anne Molia.

Støvsuger vegetasjonen for insekter 

På åpen grunnlendt kalkmark finner vi også et enormt mangfold av insekter. Vi har undersøkt noen av områdene med insektfeller, blant annet lysfeller, malaisetelt og fallfeller. For å være sikker på at vi har fått med alt har vi til og med støvsuget vegetasjon. Det har naturligvis ikke vært mulig å få navn på alt dette, men at det er et rikt mangfold og mange sære arter er sikkert. Det er to viktige grunner til at så mange småkryp trives her. For det første er det stort mangfold av planter her, som gir mat for insektene. Dernest er det spesielt varmt og godt for disse dyrene i denne åpne naturtypen. Vi kan for eksempel nevne sikadene Arboridia pusilla og A. erecta. Disse ble begge funnet nye for henholdsvis Nord-Europa og Fennoskandia på åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjorden. 

Vi har dokumentert forekomster av over sytti habitatspesialister av sopp, hvorav 35 er rødlistete. Flere nye arter for Norge er funnet, for eksempel jordstjernearten skåljordstjerne. Fordi soppene ikke produserer fruktlegemer hvert år, er det trolig enda større mangfold av sopp i åpen grunnlendt kalkmark enn vi har funnet. I tillegg er mange lavarter sterkt knyttet til de åpne kalkbergene i hotspot-habitatet, og artsmangfoldet av rødlistete lav er stort. 

Spesialutviklet insektstøvsuger samler småkryp. Foto © Anders Endrestøl.Spesialutviklet insektstøvsuger samler småkryp. Foto © Anders Endrestøl.

Rødlistearter mot svartelistearter 

Disse små artsoasene i Oslofjordområdet er ikke bare levested for et utall sjeldne arter, det er også svært populære arealer for oss mennesker. Det største artsmangfoldet finner vi dessuten i indre Oslofjord, med andre ord i Oslo by. Hytter, boliger, brygger og gressplener har alle bidratt til å redusere de allerede små og fragmenterte arealene av naturtypen. Gjenværende arealer blir brukt til soling, grilling og fisking. Slikt friluftsliv kan føre til tråkk og slitasje, med erosjon av et allerede tynt jordsmonn og dårligere levevilkår for artene der. 

En annen stor trussel mot artsmangfoldet i denne naturtypen er fremmede arter. På vår kartlagte kvadratkilometer har vi dokumentert forekomst av 38 svartelistete plantearter. Det er nesten en tredjedel av alle de svartelistete karplantene som finnes i Norge. Svartelisteartene forekommer så å si overalt i indre Oslofjord – vi fant dem i 98 prosent av lokalitetene i Oslo, Asker og Bærum. Syrin er av mange sett på som en fin prydbusk. Når den etablerer seg i åpen grunnlendt kalkmark, bidrar den imidlertid til gjengroing av de åpne arealene slik at de lyselskende, varmekjære artene skygges ut. Gravbergknapp er en annen versting. Den vokser i matter og bidrar til å fysisk fortrenge andre arter. Der det er mye gravbergknapp, er det med andre ord et lavere artsmangfold. Aktive tiltak for å fjerne fremmede arter er derfor viktig for å bevare alle sjeldenhetene i Oslofjordområdets artseldorado.

Av Vegar Bakkestuen, seniorforsker NINA

 

Fakta

Åpen grunnlendt kalkmark finnes spredt i områder med kalkrike bergarter og sedimenter. Tørke, vind, erosjon og kort tid siden landet hevet seg opp fra havet bidrar til en naturlig åpen naturtype, der jordsmonnet ikke er tykt nok til at trær trives. Hotspot-habitatet huser et stort artsmangfold, med mange rødlistearter blant både karplanter, moser, lav, sopp og insekter.

ARKO står for  "Arealer for rødlistearter – kartlegging og overvåking”. ARKO-prosjektet er en del av Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Formålet med ARKO er tredelt: For det første skal det øke kunnskapen om rødlistearter. Dernest skal det identifisere viktige forvaltningsområder for rødlistearter og dessuten skal det utvikles metoder for overvåking av disse artene. I ARKO fokuserer vi på hotspot-habitater. Dette er sjeldne, velavgrensete naturtyper med ansamlinger av rødlistearter og gjerne også mange habitatspesifikke arter. 

Les mer i temaheftet Oaser for artsmangfoldet – hotspot-habitater for rødlistearter. NINA Temahefte nr 061. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.

 

   Motta nyhetsbrev fra nina