Nyhetsartikkel

Fremmede arter på fremmarsj

Publisert 04.11.2015

I 2014 ble 17000 tonn trær og busker med jord importert til Norge. Med dem kom også tusenvis av ubudne gjester.

Snutebillen <i>Phyllobius intrusus</i> er en amerikansk art som lever på <i>Thuja</i>. Den ble for få år siden funnet utendørs i Kristiansand, som første funn i Europa, og er en av de mange fremmede artene som krysser landegrenser som blindpassasjerer med importerte planter. Foto: Arnstein Staverløkk / NINA.
Snutebillen Phyllobius intrusus er en amerikansk art som lever på Thuja. Den ble for få år siden funnet utendørs i Kristiansand, som første funn i Europa, og er en av de mange fremmede artene som krysser landegrenser som blindpassasjerer med importerte planter. Foto: Arnstein Staverløkk / NINA.

Fremmede arter er en av hovedtruslene mot naturmangfoldet i verden i dag, og import av planter er en viktig spredningsvei. Både insekter og planter krysser landegrenser som blindpassasjerer i jord og på plantedeler.

–  Vi vet svært lite om hva som kommer inn til landet av blindpassasjerer, og hvilken risiko de utgjør for naturmangfoldet vårt, forteller NINA-forsker Kristine Bakke Westergaard.

Sammen med andre NINA-forskere har hun på oppdrag fra Miljødirektoratet startet et kartleggingsprosjekt (se faktaboks) for å finne ut hvilke arter som haiker med importplantene over landegrensene, og ikke minst om noen av dem klarer å etablere seg her.

I fjor samlet forskerne inn jordprøver fra 23 importkontainere. Disse prøvene undersøkte de først for insekter og småkryp, før de lot frøene i jordprøvene spire i drivhus for å se hva som kom opp av karplanter. I tillegg brukte de lysfeller for å fange flygende insekter innendørs i importlokalene.  

–  Vi har samlet inn utrolig mye materiale. Fra stikkprøvene i kontainerne spirte 4130 frøplanter. Vi har talt opp nesten 22000 individer av insekter fra jordprøvene, og like mange insekter fra lysfellene, forteller Westergaard.

Selv om tallene er høye, inneholder stikkprøvene likevel bare en liten del av alt som kommer inn. Forskerne har også funnet mye som de ikke har artsbestemt.

–  Svært mye av det vi samler inn klarer vi aldri å få noe navn på. Dette skyldes at det er svært ressurskrevende og at det krever artskompetanse vi mangler i Norge, sier NINA-forsker Anders Endrestøl, som er fungerende prosjektleder.

Forsker med innsamlede småkryp på glass. Foto.

NINA-forsker Anders Endrestøl med noen av småkrypene de fant. Foto: Anders Often.


Langveisfarende

De mange «nasjonalitetene» som gjemmer seg blant importplantene stiller store krav til biologene som skal finne ut hva alt er, og det ligger et stort arbeid i artsbestemmelsen.  

–  Når du har en utdannelse og erfaring fra Norge, har du vanligvis oversikt over arter som finnes i Norge. Her må du ha oversikt over arter fra hele Europa og helt ned til Afrika, sier Westergaard.

Flere av artene forskerne har funnet hører slettes ikke hjemme i Norge. De fant for eksempel kortvingen Carpelimus zealandicus i både jordprøver og lysfeller i importlokaler. De fant den også igjen i en felle ute i naturen i nærheten av et plantesenter.

–  Denne kortvingen er opprinnelig fra New Zealand, og er ikke kjent fra Norge tidligere, forteller Oddvar Hanssen, en av NINAs bille-eksperter, som har hatt mye jobb med å artsbestemme mange av de fremmede artene.

Etter at arten ble oppdaget i Europa for første gang i 1987, har den spredt seg til flere land, og nå har den altså også kommet seg hit sammen med planter fra Tyskland, Italia og Nederland.

 

Antatt utryddet art haiket «hjem»

Ett av insektene som ble funnet i en importlast fra Nederland var kortvingen Oligota granaria. Den tilhørte det gamle, norske kulturlandskapet, og ble sist funnet i Norge for over 100 år siden. Arten er rødlistet som sterkt truet i Norge.

Det samme gjelder lyngrotkryperen Pleurophorus caesus, en bille som forsvant fra Skandinavia på 1800-tallet, når lyngheiene i Sør-Sverige ble tilplantet. Nå har den sannsynligvis returnert ved hjelp av en importert Erica.

Dette viser at problematikken er kompleks. Kanskje er det bra at akkurat disse artene haiker tilbake? Samtidig kan introduserte rødlistearter være genetisk forskjellige fra de opprinnelige skandinaviske populasjonene.

 

Etablerer de seg her?

Forskerne har undersøkt områdene rundt tre ulike plantesentre for å finne ut om de fremmede artene har etablert seg og spredd seg i nærområdet, da med fokus på karplanter, biller og nebbmunner. De fant fremmede arter fra alle tre gruppene.

–  Det å finne fremmede arter på importert materiale er nokså uproblematisk, siden alt man finner der i prinsippet er «fremmed», selv om vi kanskje allerede har de fleste artene her til lands fra før, sier Endrestøl.

–  Å påvise fremmede arter ute i Norsk natur er derimot en helt annen sak. Dette er den berømte nåla i høystakken helt bokstavelig.

Nettingfelle for insektfangst montert i utkanten av et plantesenters utsalgsområde. Foto Oddvar Hansen.

Nettingfelle for insektfangst montert i utkanten av et plantesenters utsalgsområde. Foto Oddvar Hansen.

Forskerne har i denne omgangen imidlertid ikke undersøkt konsekvensene av innvandringen. Dette er noe som går under arbeidet med svartelista. Mange av artene de har funnet er ikke vurdert på svartelista enda, da de aldri tidligere er påvist i Norge.

Denne første prosjektfasen som går over tre år og har fokus på kunnskapsinnhenting vil gi grunnlag for å foreslå en overvåkningsmetodikk og eventuelle tiltak.

 

Les mer: NINA Rapport 1136: Spredning av fremmede arter med planteimport til Norge.

 

Kontaktpersoner:

Anders Endrestøl

Kristine Bakke Westergaard (i permisjon)

Nasjonalt program for overvåkning av fremmede arter

Arbeidet er et treårig prosjekt på oppdrag fra Miljødirektoratet for å kartlegge og utvikle et overvåkingsprogram for sprednings-veien import av planteprodukter etter oppdrag fra «Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av fremmede organismer». Fokuset for feltarbeidet i prosjektets første år var å få mest mulig data på hvilke fremmede arter av karplanter og virvelløse dyr som følger med importkontainere med planter, samt å teste ut en standardisert og repeterbar feltinnsamling i nærområdene rundt plantesentre hvor disse artene har muligheten til å etablere seg i norsk natur.

   Motta nyhetsbrev fra nina