Nyhetsartikkel

Status quo for Europas ferskvannsmuslinger

Publisert 25.01.2016

Som små renseanlegg holder de elver og innsjøer rene. Nå avdekker et omfattende samarbeid mellom forskere fra 26 land hvordan det står til med de store ferskvannsmuslingene i Europa.
Andemusling er en av fire arter ferskvannsmuslinger i Norge. Foto: Bjørn Mejdell Larsen (NINA).
Andemusling er en av fire arter ferskvannsmuslinger i Norge. Foto: Bjørn Mejdell Larsen (NINA).

Hver enkelt ferskvannsmusling er et lite vannrenseanlegg, og muslingene gjør en formidabel innsats med å filtrere vann og holde elver og innsjøer rene. I likhet med biene utfører de en svært viktig tjeneste i naturen. Dessverre er de også like truet som biene: Det blir stadig færre ferskvannsmuslinger, og noen arter står i fare for å bli utryddet.

Nå har forskere fra 26 europeiske land avsluttet den første omfattende studien for å kartlegge statusen til ferskvannsmuslinger i hele Europa. Denne uka ble en oversikt over de 16 artene av ferskvannsmuslinger som lever i Europa publisert i det vitenskapelige magasinet «Biological Reviews».

– Det er en bred enighet i hele Europa om at vi må fokusere på disse artene som er så viktige i økosystemet, sier forsker Bjørn Mejdell Larsen i NINA, som har stått for det norske bidraget i det europeiske samarbeidet.

Kjendisen elvemusling og tre arter dammuslinger

I Norge lever fire av disse 16 artene.

– Elvemusling er den mest utbredte ferskvannsmuslingen i Norge, og den har berettiget fått mye oppmerksomhet de siste årene fordi den er truet på verdensbasis, forteller Larsen.

I tillegg til elvemusling har vi også tre arter dammuslinger her i landet. Dette er andemusling, som finnes på Østlandet sør til Arendal, svanemusling, som lever i to innsjøer på Romerike, samt flat dammusling, som lever i Glomma opp til Øyeren. I motsetning til elvemusling, er disse tre artene vanligere ellers i Europa, selv om de er mer sjeldne enn elvemuslingen her i Norge.  Mens en elvemusling kan bli hele 150-200 år gammel, blir dammuslingene sjelden mer enn 20 år.

 

Levende renseanlegg

I likhet med Larsen, trekker prosjektets koordinerende forskere, Manuel Lopes-Lima og Ronaldo Sousa fra CIIMAR (The Interdisciplinary Centre of Marine and Environmental Research) i Portugal og Jürgen Geist fra TUM (The Technical University of Munich) i Tyskland, fram hvor viktige muslinger er for økosystemene i ferskvann.

– Fordi en enkelt musling kan filtrere opp til 40 liter vann om dagen, drar også vi mennesker nytte av denne økosystemtjenesten som muslingene yter, sier forfatterne.

Når disse dyrene holder vannet rent, får de også selskap av flere andre virvelløse dyr og fisk:

– Det er viktig at vi har gode bestander av muslinger som filtrerer og klarner vannet, men også fordi de samler opp næringspartikler som er mat for andre bunndyr som fisken i elva eller innsjøen igjen kan dra nytte av, sier Larsen.

Med en slik sentral rolle i vannmiljøet, er det åpenbart at en utryddelse av disse små, naturlige miljøarbeiderne i elver og innsjøer ville kunne få alvorlige konsekvenser.

Andemusling. Foto: Bjørn Mejdell Larsen (NINA).

Mange trusler mot Europas muslinger

Mens noen arter av ferskvannsmuslinger kan leve i mange forskjellige vannforekomster, og raskt tilpasse seg endringer i vannkvalitet, har andre igjen svært høye krav til levestedet. Elvemuslingen brukes for eksempel ofte som en indikator på god vannkvalitet, nettopp fordi den har høye krav til det.

– Dammuslingartene har kanskje fått mindre oppmerksomhet fordi de ofte finnes i næringsrike innsjøer og er mer tolerante enn elvemuslingen. Men det er eksempler på overdødelighet også blant disse når det blir for lite oksygen i vannet, forklarer Larsen.

Alle ferskvannsmuslinger er i larvestadiet avhengig av å leve en stund som parasitt på fisk. Men mens elvemuslinglarvene kun haiker med ørret og laks, kan de tre dammuslingartene leve på en rekke forskjellige fiskearter. Det at noen muslingarter er spesialiserte og avhengige bare av én eller noen få fiskearter, gjør disse veldig sårbare og de blir med i dragsuget dersom vertsfisken skulle forsvinne fra vassdraget.

– Fordi en musling er avhengig av vertsfisken sine og disse mange steder er kraftig redusert, må også alle fiskestammene som muslingene er avhengige av få spesiell oppmerksomhet, selv om noen av disse artene ikke har spesiell økonomisk verdi, forklarer forfatterne.

Forskjellige typer trusler vil altså i forskjellig grad påvirke de ulike artene. Blant de viktigste truslene forfatterne av rapporten trekker fram finner vi i tillegg til dårlig vannkvalitet og tap av vertsfisk alt fra bygging av terskler, kulverter og demninger til perlefiske og invasjon av fremmede arter.

 

Mangel på kunnskap

Ferskvannsmuslingene lever et lite prangende liv, og det er kanskje derfor de har fått relativt lite oppmerksomhet til tross for at de er blant de mest truede artene i verden.

Inntil nylig var det svært lite kunnskap om status for muslingene i Europa, og det manglet informasjon om utbredelse og bestandsstørrelse. At ulike land brukte forskjellige undersøkelsesmetoder forsterket problemet.

– Denne nye studien kan bidra til å øke fokuset på vitenskapelig samarbeid på tvers av landegrensene. Vi har nå etablert et nettverk av forskere som alle er opptatt av å ta vare på de fascinerende muslingene og økosystemene som de er en så viktig del av, sier Larsen.

Han tror og håper også at studiet kan bidra til at flere arter enn bare elvemusling får større oppmerksomhet.

 

Les artikkelen i tidsskriftet BIological reviews: Conservation status of freshwater mussels in Europe: state of the art and future challenges

Kontaktperson: Bjørn Mejdell Larsen


   Motta nyhetsbrev fra nina