Nyhetsartikkel

Erfaringer med ulv – frykt og glede

Publisert 12.12.2018

Det har i senere tid blitt framholdt at en del ulver er spesielt lite sky. De synes å oppsøke bebodde områder, og viker ikke unna i møte med mennesker. At såkalt nærgående ulver er skremmende, og bidrar til redusert livskvalitet, har blitt et sentralt argument i diskusjonen om norsk ulveforvaltning.

GPS-spor til forvaltningsmerket ulv M1714 (Slettås-tispa) 6.3.2017 (4 spor)
GPS-spor til forvaltningsmerket ulv M1714 (Slettås-tispa) 6.3.2017 (4 spor)

Denne studien, som NINA har gjennomført på oppdrag fra Miljødirektoratet, har hatt som formål å kartlegge menneskers opplevelse av å ha ulv i nærheten, samt å undersøke både negative og positive emosjonelle reaksjoner på ulv blant folk flest. Det ble gjort ved hjelp av en spørreskjemaundersøkelse i et representativt befolkningsutvalg fra hele landet og et spesialutvalg fra deler av ulvesonen, samt en intervju-undersøkelse i områdene ved Osensjøen i Hedmark og Østmarka ved Oslo.

Like hendelser oppleves ulikt

– Vi fant ingen klar sammenheng mellom typer av hendelser med ulv og bestemte reaksjoner, som for eksempel frykt eller glede. Studien viser at frykt for ulv, og særlig oppfatningen av ulven som et farlig dyr, i betydelig grad er påvirket av de sosiale miljøene man er en del av, og oppfatningene som er rådende der. Ganske like hendelser med ulv tolkes derfor ulikt, sier forsker Ketil Skogen.

Det er minst vanlig å oppfatte ulven som farlig, og å uttrykke personlig frykt for ulv, i urbane områder. Det gjelder særlig i Oslo-bydelene som ligger inntil Østmarka. Imidlertid er alle slags oppfatninger av ulv og av erfaringer med ulv tilstede over hele landet. Det kommer også fram i intervjuene som ble gjort både rundt Osensjøen og Østmarka.

Etablerte rammer for fortolkning av hendelser med ulv er tett knyttet til oppfatninger av dagens samfunn og av naturen. Fortellingene om ulven som en potensiell trussel mot liv og helse lenkes ofte opp mot en framstilling av urimelig maktskjevhet mellom «storsamfunnet» og urbane eliter på den ene siden, og små sårbare bygdesamfunn på den andre. Å oppfatte ulven som ufarlig kan derimot være del av en historie om en sårbar og skadet natur, der ulvens retur er et tegn på bedring.

– Samtidig ser vi at en ganske stor gruppe mennesker kjenner en viss frykt for å møte ulv i naturen, selv om de har en nøytral eller positiv holdning til at ulven finnes i naturen. Slik er det også i områder med ulv. Vi antar at en del av disse kan være motivert for å gjøre noe med sin egen engstelse, hvis hensiktsmessige opplegg for dette kan tilbys, sier Skogen.

Tillit til forvalting og forskning

Tillit – eller mangel på tillit – til myndigheter og forskning er et annet eksempel på bakenforliggende oppfatninger som påvirker hvordan folk tolker egne erfaringer med ulv. Det viser seg imidlertid at denne effekten er ulik i urbane og rurale områder.

Vi ser at slik tillit har betydning for opplevelse av frykt i rurale strøk, slik at mindre tillit er forbundet med mer frykt for ulv. En slik sammenheng finnes ikke i mer urbane områder. Tiltak som er innrettet mot å gjøre noe med folks forhold til dyret ulv, har mindre sjanse til å lykkes hvis fryktproblematikken i stor grad er et spørsmål om tillit.

Er noen ulver «nærgående»?

Intervjuene avdekket bred enighet om at noen ulver er mindre sky enn andre. Dette gjaldt uansett meninger om ulv forøvrig, og uansett om man selv opplevde lite sky ulv som et problem eller ikke. Folk rundt Osensjøen, som syntes lite sky ulver var et problem, ga uttrykk for at de kunne godta ulver som oppfører seg slik de mener noen flokker i området har gjort: De har holdt seg unna hus og folk. Imidlertid ble nettopp disse ulvene skutt i 2018.

Flere av de som var positive til ulv, også til ulv i nærheten, kunne godt se at ulver som oppfattes som nærgående representerer et problem. Men for dem var problemet av en annen type: De så på lite sky oppførsel som «dårlig reklame» for ulven, og forsto at det kan nøre oppunder ulvefiendtlige holdninger.

Jakt på lite sky ulv

Det er et gjennomgående budskap fra intervjuene at jakt burde ta utgangspunkt i behovet for å gjøre noe med lite sky ulv, og at ulv som holder seg for seg selv kan få være i fred. Å skyte flokker som ikke plager noen, ble møtt med kritikk på bred front. Det ble ofte framholdt (på tvers av meninger om ulven) at jakt ikke burde ha som mål å eliminere hele flokker, men snarere lære ulven at mennesker er farlige.

Å endre retningslinjene for uttak ville signalisere at man tar lokale erfaringer alvorlig. En slik strategi er ulik den som følges i dag, der hele flokker felles ut fra en vurdering av potensial for skader på beitedyr utenfor ulvesonen. Dette er en prioritering som provoserte flere, ikke minst blant dem som bor rundt Osensjøen (inne i ulvesonen).

Det er åpenbart at en omprioritering vil røre ved noen viktige prinsipper i dagens forvaltningsregime. Det er imidlertid like åpenbart at å fortsette som nå ikke kan bidra til å bygge opp tilliten til myndighetene blant de som ser på lite sky ulver som et problem – men som i stor utstrekning gir uttrykk for at de kan leve med ulver som holder seg unna folk.

Om det vil føre til den effekten folk ønsker (mer sky ulv), kan ikke vi vurdere. Men det burde være forsøket verdt. Den store enigheten om prioritering av uttak kan også være utgangspunkt for bedre dialog mellom interessegrupper, og det er noe som bør utnyttes for å dempe konfliktnivået.

Kontakt Ketil Skogen
Helene Figari

Les rapporten Erfaringer med ulv

 

   Motta nyhetsbrev fra nina

NINA intro
NINA
Bestillngsskjema_MaurINorge
Bestillingsskjema