Nyhetsartikkel

Mindre ryper enn i fjor

Publisert 02.09.2019

Det har vært et vanskelig år for rypekyllingene, særlig sør for Dovre samt i deler av Nordland og Troms. I Midt-Norge ser det litt bedre ut, og helt i nord er det et rypeår på det jevne.

Rev som forsyner seg av rype-egg. Lirypehøne forlater reiret sitt for å beite. Bilde fra viltkamera – NINA/Nord universitet (Lirypeprosjektet i Lierne).
Rev som forsyner seg av rype-egg. Lirypehøne forlater reiret sitt for å beite. Bilde fra viltkamera – NINA/Nord universitet (Lirypeprosjektet i Lierne).

Årets hønsefugltakseringer er gjennomført, og resultatene av analysene viser at det er mindre ryper i år enn i fjor. Særlig er det produksjon av kyllinger som har slått feil i store deler av landet, spesielt sør for Midt-Norge samt i deler av Nordland og Troms. I Midt-Norge er nedgangen generelt mindre, mens det helt i nord ser ut til å bli et rypeår på det jevne. På grunn av fjorårets gode produksjon fra Midt-Norge og sørover er likevel bestanden noe høyere enn i 2012 og 2015, da produksjonen også var meget lav i Sør-Norge. 

Snø i juli

Det er mange faktorer som kan påvirke rypebestandene over tid. Når det gjelder endringer over kortere tidsrom slik som fra ett år til det neste, så vet vi imidlertid at overlevelsen for rypeegg- og kyllinger gjennom våren er helt avgjørende. I fjor i august ble de som takserte Sør- og Midt-Norge møtt med store kull. I år var situasjonen ganske annerledes, og i store deler av landet sør for Midt-Norge har produksjonen av rypekyllinger vært svært dårlig. I Midt-Norge er produksjonen generelt sett bedre enn lenger sør, men også her gjennomgående færre ryper enn i 2018.

-Vi vet at både hvor mye smågnagere det er i hekketiden, samt hvordan været er på våren og tidligsommeren, har stor påvirkning på hvor store kullene er i august. I år har det vært svært lite smågnagere de fleste steder, og i tillegg kom det snø mange steder i juli akkurat da  rypekyllingene var små og sårbare. Vi tror at dette er med å forklare de resultatene vi ser, sier Erlend B. Nilsen, som er seniorforsker i NINA og prosjektleder for Hønsefuglprotalen.

–Vi ser er imidlertid at det er stor variasjon mellom områder, og det er flere faktorer som spiller inn. For at vi skal forstå bedre hvilke faktorer som påvirker rypebestandene har vi allerede i stor utstrekning tatt i bruk data fra rypetakseringene i vår forskning. De to siste årene har hatt svært forskjellig vær gjennom vår og sommer, og det gir oss verdifull informasjon når vi skal prøve å tolke de trendene vi ser over tid, sier Nilsen. 

Lave skogsfuglbestander 

Det takseres også skogsfugl i en del områder, men i et langt lavere omfang enn for ryper. Takseringene gjennomføres på samme måte som rypetakseringene.

-Vi skulle gjerne økt omfanget av skogsfugltakseringer, det jobber vi med å få til sammen med rettighetshavere rundt omkring i landet, sier Marius Kjønsberg ved Høgskolen i Innlandet (HINN). HINN er sammen med NINA ansvarlig for den faglige utviklingen av prosjektet.

-De resultatene vi har fra skogsfugltakseringene tyder på at det i år er generelt lave tettheter og veldig dårlig produksjon. Det kan imidlertid være store lokale forskjeller. Mesteparten av skogsfugltakseringen foregår på Østlandet, og vi har ikke like god oversikt over bestandssituasjonen i andre deler av landet, sier Kjønsberg.

""

Foto: Marius Kjønsberg, Høgskolen i Innlandet

Ny teknologi gir bedre data over tid

I fjor ble en ny mobil-app for bruk under takseringene testet ut i noen takseringsområder. I år ble appen tilgjengelig for alle taksørene. Formålet med å utvikle appen var både å forenkle feltgjennomføring og dataregistrering for taksørene, men også å bidra til å heve kvaliteten på dataene. Appen har funksjoner som informerer taksørene hvor langt de er fra takseringslinja til enhver tid, den regner automatisk ut hvor langt de har taksert, og den gjør det mulig for taksøren å enkelt og direkte registrere alle observasjoner av hønsefugl, inkludert posisjon for observasjonen.

-Vi har fått nyttige tilbakemeldinger fra brukerne om hvordan appen kan forbedres, og disse innspillene vil være verdifulle når vi skal legger planer for neste års versjon av appen, sier Siw Elisabeth Berge i NINA som har vært systemutvikler for Hønsefuglportalen.

-Tilbakemeldingene på den nye appen har vært overveldende positiv, sier PhD-stipendiat Lars Rød-Eriksen fra NINA. -Det er for tidlig å si nøyaktig hvordan appen vil bidra til å sikre datakvaliteten, men de erfaringene vi har gjort i år er meget lovende. Vi ser at om lag 43% av alle linjene ble taksert med hjelp av appen, og at det er minst 340 ulike brukere som har benyttet appen til å registrere data. Dette er meget gledelig, sier Rød-Eriksen.

-Appen gjør det også mulig for taksørene å levere sporloggen sin sammen med de andre dataene. -Det er mulig å slå av denne funksjonen på appen, men vi ser gjerne at taksørene i størst mulig grad registrerer dette, da det gjør det mulig for oss å analysere dataene med enda større detaljgrad. Det gir oss også mulighet til å gjøre en ekstra kvalitetskontroll på dataene. De stikkprøver vi har gjort så langt tyder på at taksørene i stor grad gjør en god og samvittighetsfull jobb, dette er helt avgjørende for datakvaliteten, sier Erlend B. Nilsen. 

Dette er Hønsefuglportalen

Her finner du portalen: http://honsefugl.nina.no

Telling av ryper og andre hønsefugl langs forhåndsbestemte takseringslinjer ved hjelp av stående fuglehund har blitt en årevis hendelse i mange kommuner rundt omkring i landet. Data fra disse tellingene benyttes brukes i i rettighetshavernes jaktforvaltning. Dataene blir også i stor utstrekning benyttet inn i ulike forskningsprosjekter. 

Hønsefuglportalen er en webportal for registrering og håndtering av data fra disse takseringene. Portalen skal ivareta grunneieres og jegeres ønske og behov for oppdatert bestandsstatus, samt dekke behov innenfor forskning og offentlig forvaltning.

Hønsefuglportalen er også et nettverk og et utviklingsprosjekt, med formål om å hele tiden forbedre og videreutvikle kvaliteten på studiedesign, feltgjennomføring, dataanalyser og tilbakerapportering osv. Dette arbeidet krever innsats fra alle involverte parter. 

Portalen eies og driftes av Norsk institutt for naturforskning (NINA), og benyttes av en rekke offentlige og private grunneiere. NINA er sammen med Høgskolen i Innlandet (HINN) ansvarlig for faglig utvikling og analyse av innsamlede data for rapportering til rettighetshaverne i forkant av jakta.

I perioden 01.08.2019 til 01.09.2019 er det:

  • Taksert 185 områder i 92 kommuner
  • Taksert 2751 linjer, i alt 7943 km
  • Gjort 7698 observasjoner av hønsefugl
  • Observert totalt 29648 ryper (lirype og fjellrype) 

Vil du vite mer: 

I vår kom det enrapport som oppsummerte erfaringer fra drift og utvikling av portalen i perioden 2012-2018. Les Hønsefuglportalen. Oppsummering av drift og utvikling i perioden 2013-2018 

Kontakt: 

Erlend B. Nilsen, NINA 

Marius Kjønsberg, Høgskolen i Innlandet 

   Motta nyhetsbrev fra nina