Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

Mer søppel legger en demper på opplevelsen i nasjonalparkene våre. Vi har undersøkt omfanget av problemet i Lofotodden og Femundsmarka, og oppsummerer resultatene i et nytt temahefte.

Hvordan kan vi redusere forsøpling i naturområder?
Foto: Hennie Engedal Lindøe.
Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 13 januar 2023

I Lofotodden la lokalbefolkningen merke til mer avfall i nasjonalparken, og nasjonalparkforvalterne var bekymret for hvordan de økte besøkstallene de senere årene påvirket naturen. Norsk institutt for naturforskning (NINA) gikk derfor inn for å undersøke omfanget av problemene i 2021.

– Vi fant at menneskelig avføring utgjorde størstedelen av avfallet, og at det påvirket vannkvaliteten i området, forteller NINA-forsker Rose Keller, som er prosjektleder i arbeidet.

Sommeren 2022 fulgte de opp med videre undersøkelser spesielt rettet mot menneskelig avføring både i Lofotodden og i Femundsmarka. I et nytt temahefte oppsummerer forskerne resultatene, og evaluerer mulige tiltak.

Avfall som lå ved en leirplass på Røvoltjønnan sommeren 2022. Foto: Rose Keller/NINA

Avfall som lå ved en leirplass på Røvoltjønnan sommeren 2022. Foto: Rose Keller/NINA

Risiko for sykdom på grunn av avføringsbakterier i drikkevannsbekker

Forskerne fant menneskelig avfall konsentrert på steder hvor folk kunne gjemme seg for andre. I nærheten av noen av disse stedene renner det bekker som forskerne har observert at det hentes drikkevann fra.

Forskerne tok vannprøver fra flere bekker i nærheten av Kvalvika. Ved hjelp av vannkvalitetsprøver kunne de kartlegge hvilke bakterier og parasitter som befant seg i vannet. Prøvene vil også undersøkes videre ved hjelp av miljø-DNA-analyser.

– I den ene bekken påviste vi svært høye nivåer av E-coli-bakterier som sannsynligvis stammer fra menneskelig avføring. Så høye nivåer av E.coli gir en risiko for sykdom ved inntak av vannet, forteller Keller.

– Det ødela turen min!

Forskerne har også kartlagt hvordan de besøkende i nasjonalparkene blir påvirket av å se menneskelig avføring og annet avfall på tur, gjennom en undersøkelse på nett og i papirform.

Mens noen få er likegyldige til synet av avføring fra mennesker, svarer de fleste (62 prosent) at deres opplevelse av nasjonalparken blir negativt påvirket, mens 26 % svarer at de blir svært negativt påvirket.

– Ti minutter etter at jeg hadde startet turen så så jeg menneskelig avføring og toalettpapier. Det ødela turen min!, svarte en av de besøkende.

Folk flest tar med søpla si hjem

Både observasjonsstudier og intervjuer bekrefter at folk som regel tar med seg søpla si hjem i Femundsmarka.
Et unntak er bålplasser hvor folk har forsøkt å brenne avfall. Det er også lite kunnskap om hvor det finnes søppelkasser i området.

– Besøkende peker på at folk har blitt flinkere til å ikke legge igjen søppel de senere årene, og at de har blitt mer bevisste på hvordan de pakker for at det skal bli lite søppel, forteller NINA-forsker og stipendiat Sofie Kjendlie Selvaag.

Positive til å frakte menneskelig avføring ut

Når det er snakk om menneskelig avfall mener de besøkende at det er begrenset hva en kan gjøre. Noen tenker at løsningen er å gå langt unna stier og vann og gjemme avføringen under steiner eller vegetasjon. 

– En mulig løsning som ikke så mange tenker på, men er positive til når de blir spurt, er å ta med seg avføringen sin til nærmeste søppelkasse ved hjelp av en spesialdesignet pose, sider Keller.

Resultater fra spørreundersøkelse blant besøkende i Lofotodden nasjonalpark.

Resultater fra spørreundersøkelse blant besøkende i Lofotodden nasjonalpark.

Hva kan vi gjøre for å redusere avfallet?

Med bakgrunn i funnene fra i sommer gjennomførte forskerne en workshop for rådgivende utvalg for Femundsmarka nasjonalpark for å se på mulige tiltak for å redusere avfallet fra besøkende. Med allemannsretten og tradisjon for lite bruk av restriksjoner og forbud som bakteppe, var hovedfokuset på kommunikasjon og fysisk tilrettelegging.

Utvalget ønsket et fortsatt søkelys på at besøkende skal ta med avfallet sitt hjem, og på å ikke brenne søppel.

– Der hvor det er toaletter bør de besøkende oppfordres til å bruke disse, mens der hvor det ikke er mulig konkluderte vi med at de  besøkende bør få informasjon om å gjemme eller grave ned menneskelig avfall om mulig, og å gå lenger unna vannet og stien. De bør også oppfordres til å ta med toalettpapir, og få informasjon om at våtservietter brytes sakte ned og ikke må legges igjen i naturen, sier Selvaag.

Nasjonalparkstyret vil bruke resultatene videre for å iverksette tiltak neste sommer.

I Lofotodden hadde forskerne et møte med en lokal referansegruppe, hvor de presenterte flere strategier for å redusere avfallet.

– Gruppen ble enig om at det bør testes at besøkende bærer med seg sitt eget avfall i en spesialdesignet pose til en søppelkasse ved innfallsporten. I spørreundersøkelsen var over 60 prosent positive til en slik løsning, sier Keller.

Selskapet som håndterer avfall i området er informert og er klare til å ta i mot avfallet.

Viktige budskap å kommunisere til de besøkende 

–    Besøkende skal ta med seg avfallet hjem 
–    Bevisstgjøre besøkende om skadene på naturen 
–    Fremheve nasjonalparkstatus og villmarksfølelse
–    Vise hvordan besøkende kan pakke for å generere mindre avfall


Anbefalinger til forvaltningen 

–    Oppdatere etablert infrastruktur
–    Forstå de besøkendes motivasjon, muligheter og begrensninger for å gjennomføre atferd
–    Minimere barrierer som hindrer ønsket atferd og etablere nye sosiale normer
–    Bruke punktene over for å utvikle de beste strategiene og kommunikasjonstiltak som er tilpasset området
–    Bruke informasjonsplakater, nettsider og sosiale medier til å gjøre besøkende klar over sin egen påvirkning på miljøet, oppfordre til atferd som reduserer dette
–    Minimere potensiell helserisiko
–    Lage retningslinjer for menneskelig avfallshåndtering. Det kan være effektivt og nødvendig med toaletter, men avhengig av ressurser.
–    Forankre strategi lokalt og følge med på og overvåke utviklingen
–    Overvåke hvordan ulike områder påvirkes av strategier som implementeres (f.eks. avfallsselskaper, miljøeffekter, ressursbruk, besøksopplevelse og ulike brukere)

Les temaheftet: Hvordan kan vi redusere forsøpling i naturområder? NINA Temahefte 88.

Kontakt: Rose Keller og Sofie Selvaag.

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: