Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

SEATRACK-data brukt til å studere sammenhengen mellom Nord-Atlanterens vindsystem og sjøfuglenes trekkruter.

Trekkende sjøfugler utnytter vinden
Krykkja er en relativt lett og liten måke som har god nytte av hjelp fra vinden under trekket både til og fra overvintringsområdene. Foto © Morten Ekker
Tekst: Camilla Næss. Publisert: 15 januar 2024

Mange sjøfugler tilbakelegger store avstander mellom hekke- og overvintringsområdene hvert år. Mattilgang, habitat, predatorer og rådende vær kan ha betydning for hvilken trekkrute fuglene velger. I en multinasjonal studie har forskerne undersøkt hvordan to sjøfuglarter i Nord-Atlanteren påvirkes av vindforholdene langs trekkrutene sine.

Vindfullt habitat

Mange fugle- og dyrearter migrerer for å kunne benytte seg av tilgjengelige ressurser spredt over store områder til ulik tid. For å forstå dyrenes migrasjon, er det essensielt å forstå hvordan de fysiske omgivelsene påvirker dyrene. Vind og havstrømmer kan være gode hjelpemidler under forflytning over store avstander og bidra til betydelig energisparing, når de går i riktig retning. Det marine habitatet karakteriseres av sterke vinder, og sjøfuglene er kjent for å benytte seg av disse vindsystemene. 

Stort datasett

En rekke forhold kan være avgjørende for hvordan fuglene påvirkes av vindene langs trekkruta. Flygemønster, kroppsvekt og vingebelastning er blant faktorene som kan ha betydning for hvordan fuglene justerer adferden og rutevalget sitt. I studien vi tar for oss her har forskerne brukt sporingsdata fra SEATRACK-prosjektet for å undersøke sammenhengen mellom vindsystemene og trekkrutene til krykkje (Rissa tridactyla) og lunde (Fratercula arctica) i Nord-Atlanteren. 

Vinden er en viktig hjelper

Studien avdekket at både krykkjene og lundefuglene generelt utnytter medvind både høst og vår. Om høsten gikk trekket sørvestover langs østkysten av Grønland mens vårtrekket nordover hadde en mer østlig rute forbi De britiske øyer og videre langs Norskekysten. Krykkjene, som trekker lengre enn lundefuglene, var også generelt flinkere enn lundene til å utnytte vindsystemene. Det ble også funnet regionale forskjeller på hvor gode fuglene var til å utnytte vindsystemene. I hovedsak var fuglene fra de nordlige koloniene flinkere til å utnytte vindsystemene enn de som holdt til lenger sør, selv om det også var enkelte kolonier som ikke fulgte denne trenden.

Under trekket tilbringer lunder mindre tid i lufta og har lavere gjennomsnittlig forflytningshastighet enn krykkjer. Foto © Erlend Lorentzen

Under trekket tilbringer lunder mindre tid i lufta og har lavere gjennomsnittlig forflytningshastighet enn krykkjer. Foto © Erlend Lorentzen

Hva om vindene snur?

Studien avdekker at vindsystemer er en viktig faktor som kan være med på å forme trekkrutene til enkelte sjøfugler, Med de pågående klimaendringene er det forventet at vindmønstrene vil kunne endre seg mye over en relativ kort tidsperiode, men om sjøfuglene kan holde tritt med slike forandringer er fortsatt vanskelig å si. Artikkelforfatternes anbefaling er at videre studier bør fokusere på å undersøke fuglenes respons på forskjellige vindforhold for at vi bedre skal forstå hvordan fuglene kan tilpasse seg slike raske endringer.

Les artikkelen: Multi-colony tracking of two pelagic seabirds with contrasting flight capability illustrates how windscapes shape migratory movements at an ocean-basin scale

Kontakt: Arnaud Tarroux

 

ArtikkelforfatterErlend Lorentzen / SEAPOP
Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: