Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

Fjellrev født i fangenskap klarer seg like godt ute i naturen som fjellrev født i det fri, viser en fersk artikkel fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Utsettingen av fjellrev er en suksess
Fjellrev fra avlsstasjonen på Oppdal klarer seg like godt etter at de er satt ut som rev som er født i det fri. Foto: Craig R. Jackson, NINA
Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 13 desember 2022

NINA-forskerne har fulgt skjebnen til 915 fjellrever i tidsrommet 2007-2020. I artikkelen analyserer og diskuterer de hvordan valper satt ut gjennom avlsprogrammet har lykkes, og ut fra dataene har de beregnet overlevelse og sett på evne til å etablere seg og få egne valper. Forskerne har også sammenlignet med fjellrev født i det fri.

– Litt overraskende fant vi at revene fra avlsstasjonen på Sæterfjellet kommer like godt ut som de som ble født i det fri. Dette er det fremste suksesskriteriet til et bevaringsprogram som forsøker å reetablere en truet art gjennom utsetting, og er det mange likende program sliter mest med, forteller seniorforsker Arild Landa i NINA.

Minst mulig kontakt med mennesker

I avlsprogrammet på fjellrev er det lagt vekt på at revene skal ha minst mulig kontakt med mennesker, nettopp med tanke på at de skal klare seg selv når de blir satt ut i det fri. Nå har prosjektet nok data til å presentere for vitenskapen hvilken suksess avlsprogrammet for fjellrev har vært og er.

– Vi undersøkte om tilgangen på smågnagere hadde noe å si for overlevelse og evnen til å formere seg hos utsatte fjellrev. Som forventet var innvirkningen stor, men denne studien er også den største som viser sammenhengene så tydelig. Det gjelder både overlevelse og reproduksjon, de viktigste mekanismene for størrelse og vekst i fjellrevbestanden, utdyper Landa.

Må legge til rette for utvandring

Forskerne så at fjellrever født i vill tilstand hadde lettere for å formere seg enn rever fra avlsstasjonen som ble satt inn i en allerede etablert bestand. Selv om datagrunnlaget her er litt tynt, kan det tyde på at vi kan få mer igjen for å sette ut fjellrever i områder der den ikke finnes fra før. Derfor er det viktig å legge til rette for at fjellrev kan vandre ut og etablere delbestander imellom de større etablerte bestandene.

– Dette ser ut til å være avgjørende for at fjellreven skal overleve på sikt. Vi anbefaler at innsatsen alltid rettes mot flere nærliggende leveområder for å optimalisere effekten, blant annet for å få spredt genene mest mulig, sier Landa.

Et av de mest truede pattedyrene

Fjellreven er et av våre mest truede pattedyr, og allerede på begynnelsen av 1900-tallet var den nesten utryddet på grunn av pelsjakt. Selv om fjellreven ble fredet i 1930, gikk antallet enda mer tilbake. Trolig skyldtes det at bestandene ikke lenger var levedyktige på tidspunktet for fredning.

Dette var også grunnlaget for etableringen av avlsprogrammet. Etter at avlsstasjonen for fjellrev ble opprettet på Oppdal i 2005, er det satt ut valper for å reetablere og styrke flere delbestander. Hittil er det satt ut totalt 459 fjellrever i 9 ulike fjellområder.

I 2021 var Norges fjellrevbestand beregnet til å være ca. 300 individer. Vi observerer økende grad av inn- og utvandring mellom delbestandene. Det bidrar til å øke den genetiske variasjonen, noe som også øker levedyktigheten til bestanden.

– Utsettingen av rever avlet fram i fangenskap har vært med på å øke bestandsstørrelsen og redde arten fra lokal utryddelse. Tilleggsfôring og felling av rødrev har også bidratt til suksessen, sier NINA-forsker Lars Rød-Eriksen.

Da utsettingen startet, var fjellreven å regne som utdødd i fire av delbestandene hvor vi nå har fast tilhold av fjellrev (Hardangervidda, Finse, Snøhetta og Varangerhalvøya). I 2021 huset Hardangervidda og Finse til sammen hele 22 av de 54 valpekullene som ble dokumentert i Norge. 

Smågnagerne betyr alt

Toppårene for smågnagere har historisk sett kommet i sykluser på tre til fem år, men de siste tiårene har toppene vært lavere og mindre regelmessige. Endringer i smågnageres syklus er trolig en av de største truslene mot fremtiden til fjellreven i Fennoskandia. Denne studien bekrefter hvor stor innvirkning smågnagerne har på fjellreven, både med tanke på overlevelse og reproduksjon.

– Vi ser at overlevelsen hos både utsatte og ville rever i stor grad er styrt av tilgang på smågnagere. Derfor anbefaler vi at forventet tilgang på naturlige byttedyr alltid bør vurderes i forkant av at fjellrev settes ut. Selv om vi har hatt tilgang til overvåkingsdata om smågnagere på de fleste av disse stedene, er kunnskap om regionale tettheter av byttedyr ofte ikke tilgjengelig, sier Rød-Eriksen.

Les artikkelen Conservation of the endangered Arctic fox in Norway - are successful reintroductions enough? - ScienceDirect

Les mer om fjellrev på Nina.no

Hør podkasten Fjellreven – tøff men truet

Kontakt:

Arild Landa

Lars Rød-Eriksen

Nina E. Eide

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: