Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

Færre simler får kalv, og antall tonn slaktet rein går ned. Klimaendringene betyr trolig tøffere tider for reinen og reindriften.

Er det klima for framtidens reindrift?
Tall fra Overvåkingsprogrammet for tamrein viser at antall tonn slaktet rein går ned. Det er knyttet stor spenning til hvordan klimaendringene vil påvirke reinen og reindriften framover. I dag er krisefôring et viktig tiltak når beiteforholdene blir vanskelige. Foto: Torkild Tveraa, NINA
Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 20 november 2023

I årene framover er det forventet mer ekstremvær med nedbørrike og mildere vintre. Det er knyttet stor spenning til hvordan klimaendringene vil påvirke reinen og reindriften. Overvåkingsprogrammet for tamrein har nylig oppdatert reinbase.no med siste års data.

Fra 1 800 tonn til 1 400 tonn rein

Selv om det er svingninger i antall og tonn rein som blir slaktet, er trenden klar: Siden tidlig på 2000-tallet har resultatet gått jevnt og trutt nedover. I reindriftsåret 2004 / 2005 ble det slaktet drøyt 1 800 tonn, mens det i sesongen 2022 /2023 ble slaktet knapt 1 400 tonn. Det tilsvarer en nedgang på nesten 25 prosent på knappe 20 år.

– Reinen lever året rundt på frie beiter og er i hovedsak avhengig av å finne mat på bakken. Derfor er det naturlig at vær og vinter påvirker hvor mange kalver som lever opp. Antall kalver avgjør igjen hvor mye rein som kan slaktes, sier seniorforsker Torkild Tveraa i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Sein vår gir færre kalver

En sein vår er også med på å redusere andelen simler som får kalv. Etter en lang vinter, hvor reinen til tider må grave seg gjennom dyp og hardpakket snø, er det kjærkomment å nærmest vasse rundt i grønne urter.

Men ventetiden kan bli lang hvis våren er sein. Det kan være avgjørende for om simla får tilgang til de ressursene som trengs rett etter kalvingen. På den andre siden kan mildere klima gi tidligere vår, og det vil gi bedre forhold for reinen. I tillegg har den totale matmengden på sommerbeitene betydning for hvor stor andel av simlene som klarer å fostre opp en levedyktig kalv.

Krisefôring må til under vanskelige forhold

I år med mye snø forsøker reinen å livnære seg på never og lavarter som vokser på trær. Fra gammelt av var det også en vanlig strategi å hogge ned trær, slik at reinen fikk tak i mat. I dag er krisefôring med spesialutviklet fôr / pellets og gras et viktig tiltak for å sikre reinen tilgang til mat når beiteforholdene blir vanskelige.

Uansett er reinen i størst grad påvirket av de naturgitte forholdene. Det ser vi tydelig på tallene fra vinteren i 2020, hvor slakteuttaket nådde et bunnpunkt med litt over 1 100 tonn til tross for intensiv fôring. Da var det nøyaktig 20 år siden en tilsvarende krise rammet reindriften.

– Nøyaktig hvordan framtida vil bli for reinen vet vi ikke. Til tross for den overordnede negative utviklingen i slaktekvantum, er det enkelte som hatt en økning. Å identifisere hva som har gjort at noen har lyktes bedre enn andre, kan være viktig for å sikre at reinen i størst mulig grad blir i stand til å stå imot de kommende klimaendringene, sier Tveraa.

Les mer om overvåkingsprogrammet www.reinbase.no

Kontakt: Torkild Tveraa

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: