17. desember 2021 Ny studie viser at rømt oppdrettslaks fra Norge gyter i vassdrag på den svenske vestkysten og krysser seg med lokale villaksbestander.
16. desember 2021 Flere elver med kraftproduksjon kan få time hos doktoren.Med høyteknologiske metoder og tett samarbeid med kraftselskap og lokalsamfunn har HydroCen-forskerne vist at miljødesign kan brukes til mye mer enn å «bare» få mer laks og mer kraft.
15. desember 2021 Fiske har historisk hatt stor verdi for vagværane. No er dette dokumentert grundig og vel i ei ny bok om fiske i Vågå og Jotunheimen, heile femti fiskevatn er omtalt. Dette omfattar også Gjende, sjølve dronninga blant vatna i dette fjellriket.
14. desember 2021 Elgbrems og andre parasitter kan komme til å øke i forekomst i Skandinavia. Noe av årsaken er kombinasjonen høy tettet av hjortedyr og klimaendringer.
12. desember 2021 Forskerne vil kombinere tekniske, økologiske og økonomiske hensyn for å finne ut hvor det er best å bygge ut fornybar energi uten å ødelegge natur.
10. desember 2021 Hva spiser oter i Sør-Norge? Er det forskjell på dietten til lirype og fjellrype? Hvordan kan vi best påvise fiskearter fra vannprøver? Hvilke blindpassasjerer følger med importerte hageplanter? Det skal studentene finne svar på ved hjelp av DNA-metastrekkoding.
9. desember 2021 I sin doktorgrad har NINA-forsker Neri Horntvedt Thorsen undersøkt hvordan ulv, bjørn og gaupe responderer på menneskelig aktivitet og infrastruktur. Han finner at de store rovdyrene klarer å tilpasse seg flerbrukslandskapet på en måte som muliggjør sameksistens med oss mennesker, blant annet ved å unngå oss. Hvor godt samlivet blir avhenger trolig mer av om vi tolererer at rovdyrene er der.
7. desember 2021 Få arter i norsk natur vekker så sterke følelser som ulven. På onsdag klokka 11 vil du få servert kunnskap fra NINAs forskning på denne myteomspunnede arten. Husk at du også kan stille spørsmål til forskerne!
6. desember 2021 Kunstige elver har gitt forskerne ny innsikt i hvordan rasktvoksende laks kan påvirke mer enn bare fisk.
26. november 2021 Bærekraft, arealer under press, økosystemtjenester, naturregnskap, fornybar energi, naturrestaurering og høyteknologisk naturforskning er noen av stikkordene fra NINAs fagseminar 2021.
25. november 2021 Utmarka i Norge går gjennom store endringer og stadig flere blir berørt og interessert i hvordan utmarksområdene både brukes og forvaltes. Nå kommer ei ny bok på temaet, hvor NINA-forsker Odd Inge Vistad har skrevet om Stien i endring.
25. november 2021 Er det mulig å stoppe tap av natur?
23. november 2021 Situasjonen har ikke blitt bedre for villaksen, til tross for flere tiltak, skriver Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. De publiserer i dag årets statusrapport for villaks i Norge.
22. november 2021 NINA Oslo kunne endelig samles og feire sine flotte, nye lokaler på Ullevål – et drøyt år etter planlagt åpning. Fredag ble begivenheten feiret med gjester og samarbeidspartnere.
18. november 2021 I år vedtok FN en internasjonal standard for naturregnskap (ecosystem accounting). På dette seminaret vil NINA fortelle om hva det er og hvordan det kan brukes, basert på en rekke prosjekter NINA har jobbet med de senere årene.
17. november 2021 Produksjonsområdene 3 fra Karmøy til Sotra og 4 fra Nord Hordaland til Stadt er i kategorien med høyest sannsynlig dødelighet av villaks forårsaket av lakselus. Områdene 5 og 7 ligger i den mellomste kategorien, mens de resterende ni områdene er vurdert til å ha lav sannsynlig dødelighet.
15. november 2021 Eksisterende sperregjerder i Nordfjella sone 1 er ikke nok for å hindre rein i å vandre mellom ulike områder. Det viser en ny studie hvor viltkameraer er brukt til å overvåke strekninger med gjerder.
10. november 2021 Onsdag klokka 11 sendte vi et nytt rovdyrwebinar og denne gang var tema beitedyr og rovvilt.
5. november 2021 Antall rein som lever i et område har mye å si for størrelsen dyrene oppnår. Det bekrefter en ny vitenskapelig studie, som dermed tar livet av myten om at sammenhengen mellom reintetthet og slaktevekter er svak.
5. november 2021 Isen rommer mer liv enn vi hittil har trodd. Nye funn gjør at vi må tenke nytt om disse artene – før de forsvinner.