Forskerne har funnet ut at røya har en «indre klokke» og følger en døgnrytme selv om det er helt mørkt under flere meter is og snø på Svalbard i mørketida. Men akkurat i romjula blir den døgnvill.

Fjellreven er tilbake i flere fjellområder i landet og det korter inn avstandene mellom de tidligere svært isolerte delbestandene. Det er observert økt forflytning av individer mellom fjellområdene i Sør- og Midt-Norge, og vi ser allerede nå positiv endringer i genetikken. Dette lover godt for fjellrevens videre overlevelse i Norge!

NINA, NTNU, UiT og HydroCen får midler til å delta i anerkjent kunnskapsutveksling.

NINA-forskar Geir Bolstad fekk heile åtte millionar i «førjulsgåve» frå Forskningsrådets program for fri prosjektstøtte til unge forskertalent. 

Vi vet i dag mye om villaksens liv i elver og vassdrag, men mindre om hva den utsettes for i havet. Nå forener sentrale forskningsmiljøer krefter i et nytt forskningsprosjekt for å undersøke hva som skjer med laksen mens den er i havet.

Styvede trær har et høyere artsmangfold, men dette skyldes trolig trærnes høye alder

Med NINA-forsker Ana Silva i spissen har 17 av verdens ledende eksperter på fiskevandringsløsninger lagt en slagplan for å få fisken tryggere opp og ned elvene. 

Mange synes at turen til Kjerag er krevende, men det skal den være

Kari Øvrelid, regionsjef i NVE region Midt, er ny styreleder i NINA

En rykende fersk forskningsartikkel i det anerkjente tidsskriftet Current Biology viser hvordan ulike overvintringsstrategier hos lunder fra ulike kolonier spredt over hele artens utbredelsesområde innvirker på deres reproduktive evne i den påfølgende hekkesesongen. Kolonistørrelse, trekkrutens lengde og vinterområdets breddegrad er blant faktorene som slår negativt ut på hekkesuksessen.

Ny forskning har avdekket liten genetisk variasjon og ekstrem grad av innavl hos ulv i Skandinavia. Det kan på sikt true bestanden, fordi dårlige gener videreføres og kan føre til redusert reproduksjonsevne og lavere overlevelse.

Undersøkelser av genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i Altaelva tyder på at avkom med oppdrettslaksopphav har høyere dødelighet.

Egglegging og mating av unger er ressurskrevende for sjøfugl, og størrelsen på eggene og kullene avhenger av at fuglene har nok næringsrik føde tilgjengelig. Modelleringer viser at tilstrømming av varmt vann fra Atlanterhavet til Barentshavet har negativ effekt på eggproduksjonen hos krykkjer på Finnmarkskysten.

Ikke bare trives stingsilda like godt til havs som i innsjøer, men spermen kan aktiveres både i saltvann og i ferskvann. Det er for en superkraft å regne i fiskenes verden.

Ved hjelp av dataloggere har forskere undersøkt hvor hekkende toppskarv i to norske kolonier, Sklinna i Nord-Trøndelag og Hornøya i Finnmark, drar for å fange fisk. Resultatene viser at skarvene først og fremst velger grunne sjøområder for å lete etter mat.

Med forskernes hjelp er det asiatiske villeselet, kulan, tilbake på de sentrale steppene i Kasakhstan - etter hundre års fravær. Dette er det første, viktige skrittet på veien mot å gjenopprette de store planteeterne i dette unike steppehabitatet.

En genmutasjon som gjør lakselus resistent mot avlusingsmidler basert på organofosfat er like vanlig i lus på vill sjøørret som i lus fra oppdrettsanlegg. Siden lus på villfisk ikke utsettes for avlusingsmidler, viser resultatene også at svært mye av lusene på vill sjøørret stammer fra oppdrettsanlegg. 

Soppen som har bidratt til dramatisk nedgang av frosk og andre amfibier i store deler av verden er for første gang påvist i Norge.

En gruppe forskere fra Danmarks Tekniske Universitet (DTU) og NINA har nå utviklet en metode som kartlegger fiskens nøyaktige posisjonen og bevegelsesmønster.

En styringsgruppe satt ned av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har levert faglig råd om dødelighet hos villaks som følge av lakselus. Dette ligger til grunn for NFDs videre arbeid med trafikklyssystemet for kapasitetsjustering for ørret- og lakseproduksjon.