Økt utnytting av biomasse til energi er en viktig strategi for å redusere utslipp av CO2, men kan samtidig virke negativt på biologisk mangfold, landskapet og kulturminner viser ny nordisk utredning ledet av NINA.

Resultatene fra forskningsprosjektet ”Bjørn i Nord-Trøndelag” foreligger nå sammenfattet i NINA-rapport 472. Rapporten gir en kunnskapsoppsummering om bjørnens biologi og arealbruk i Nord-Trøndelag.

Mange forskere, fugler og vindturbiner på Smøla begynner å gi resultater. – I sommer konstaterte vi aktivitet i 61 havørnterritorier på hovedøya og tilgrensende småøyer, sier doktorgradsstipendiat Espen Lie Dahl.

Forskriften om kapasitetsøkning i havbruksnæringen bør ikke iverksettes. – Ytterligere kapasitetsøkning er uforenlig med myndighetenes egne mål om bevaring av våre laksebestander, sier seniorforsker Torbjørn Forseth i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Rykende ferske DNA-analyser fastslår at Kynnaparet har ynglet også i 2009, og at begge lederdyrene lever sammen med sitt nye valpekull. For to uker siden kom nyheten om at en immigrert ulv av finsk-russisk herkomst var far til et valpekull i Kynna-reviret i Hedmark i 2008. Det har vært knyttet stor spenning til hvorvidt han fortsatt er i live, og til sannsynligheten for ny yngling.

- Vi forstår ikke hvorfor det ikke er krisemøter på alle nivåer i forvaltningen og oppdrettsnæringen om den alvorlige lakselussituasjonen, sier seniorforsker Torbjørn Forseth ved NINA.

Fjellreven sluppet fri på NRKs naturprogram "Ut i naturen".

Fotballøkka gror igjen, den lokale skiløypa snør ned og barna kjøres til sentrale anlegg for organisert trening. – Barna taper uformelle møteplasser og arenaer for egenstyrt leik. Dagens barn blir ikke fortrolig med nærmiljønaturen som foreldrene og besteforeldrene, sier stipendiat Margrete Skår.
 

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har foretatt en vurdering av laksebestandene i 180 norske vassdrag. Rådet fastslår at beskatningen av mange av bestandene ikke er bærekraftig, og at en reduksjon i fisket er nødvendig.

I likhet med i fjor er det også i høst generelt få ryper pr km2 og lav kyllingproduksjon. – Rypebestandene er avhengig av både forvaltningsmessige grep og jegernes sunne fornuft, sier seniorforsker Hans Christian Pedersen, NINA.

En kraftig mildværsperiode i Nord-Norge og Nord-Sverige rundt årsskiftet 2007-08 med påfølgende barfrost førte til en alvorlig krise for krekling og andre bærlyngplanter. Forskere fra NINA og Universitetet i Sheffield observerte påfølgende sommer betydelige skader på bærlyngvegetasjonen, og særlig på krekling. - Skadene var så omfattende at de var synlige på satellittbilder, sier NINA-forsker Jarle W. Bjerke.

Stadig flere får øynene opp for det rike artsmangfoldet som lever i tilknytning til hule eiker, og betydningen av å ta vare på disse. Nå får hule eiker egen handlingsplan.

NINA skal undersøke hvilke sopp og insekter som dukker opp i kjølvannet av det som var Norges største skogbrann på over 100 år, i Froland i Aust-Agder. Vi vet at det finnes mange arter i disse gruppene som begunstiges av skogbrann, til og med noen arter som er helt knyttet til brannområder og brent ved, men dette er lite undersøkt i Norge. Spesielt biomangfoldet etter brann i eikeskog kjenner vi lite til. Nå har vi en unik sjanse til å sikre data fra første året etter brannen.

Denne sommeren er 40 valper klar for utsetting, som er ny rekord for avlsprogrammet. Foreløpige resultater fra overvåkingsprogrammet på fjellrev har imidlertid ikke dokumentert ynglinger i det fri i Norge i år. I Sverige er det to ynglinger, men med få valper. Lite smågnagere i fjellet er årsaken.

Stadig mer av norges biologiske skattekammer blir oppdaget. I et kartleggingsprosjekt ledet av NINA er det funnet i alt 72 arter som tidligere ikke er rapportert fra Norge.

Under befaring på tomta for det planlagte NINA-bygget på Gløshaugen i Trondheim sa Miljø- og utviklingsminister Erik Solheims at han ønsker seg et Senter for naturmangfold i Norge. Trondheim er et soleklart valg for lokalisering, og NINAs byggeplaner er en ypperlig mulighet for å realisere senteret.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) følger utviklingen etter forliset ved Langesund og tiltakene for å begrense og dokumentere skadene på sjøfugl i det berørte området.

Svartand er for første gang siden 1905 funnet hekkende på Spitsbergen.

Undersøkelser NINA med samarbeidspartnere har foretatt i Hardangerfjorden viser økende påslag av lakselus på sjøørret i løpet av sommeren. Dette samsvarer med høyere sjøtemperatur, og kan medføre økt stress og dårligere overlevelse for sjøørreten.

På oppdrag fra miljøvernmyndighetene og i samarbeid med Fiskeridirektoratet og Norges Fiskarlag jobber NINA med å kartlegge i hvilken grad bifangst av sjøfugl påvirker sjøfuglbestandene.