Vis oss juletreet ditt, og vi skal si deg hvem du er.

Visste du at 45 prosent av Norge er reinbeiteland? Eller at tamrein ikke er særlig tam?  

Ved inngangen til FN’s restaureringstiår er Hjerkinn et viktig eksempel på at summen av samarbeid, vitenskapelig kunnskap og praktiske erfaringer er nøkkelen til vellykket, storskala restaurering.

Norske miljøforskere har funnet per- og polyfluorerte forbindelser, såkalte PFAS-er, i både dyr, luft og snø. For første gang er slike fluorforbindelser også funnet i ulv.

Tiden sjøfuglene bruker i kolonien før eggene legges kan ha betydning for fuglenes hekkesuksess. Ved hjelp av lysloggere har forskere funnet ut at lomvi og polarlomvi ankommer koloniene tidligere om våren enn tidligere. 

Jane Uhd Jepsen, NINA, og Ole Petter Laksforsmo Vindstad, UiT, er vinnerne av den første Fægriprisen for artikkelen Populasjonssykluser hos bjørkemåler - små dyr med enorme  svingninger.

Norge har hundrevis av innsjøer som blir brukt som vannmagasiner for kraftproduksjon, likevel vet vi lite om hvordan det påvirker fisken som lever der. Nå mener forskerne det er mulig å finn vinn-vinn-løsninger for vannmagasiner slik man har gjort med miljødesign for laks i elvene.

Villreinen var en viktig grunn for å opprette Rondane nasjonalpark for 57 år siden. I dag er Rondane kanskje det villreinområdet hvor reinen er mest truet.

Høsten 2019 var det total svikt i det tradisjonsrike lågåsildfisket både i Mjøsa og Gudbrandsdalslågen (Lågen). Både fiskere og forskere spør seg hvorfor. 

Hvordan setter man en økonomisk verdi på en naturressurs? I en ny rapport gir forskere ved NIVA, NINA, SSB og Menon en kunnskapsstatus om økonomiske verdier av Oslofjorden.

Vindkraftverk påvirker trolig ikke det totale antallet insekter i Norge i særlig grad. Likevel anbefaler forskere å vurdere effekten på særlig sårbare populasjoner før vindkraft bygges ut.

På land er den klønete, i lufta bruker den så mye energi på å fly at det nesten ikke er verdt det, men i havet kommer de skjulte superkreftene frem.

Flere land har registrert lignende hudforandringer og dødelighet hos laks de siste årene. Nylig møttes forskere og forvaltere fra åtte land for å avdekke om det er samme sykdom.

Store mengder plast flyter rundt i havet. Det meste i form av mikroplast, som ofte havner i magen til sjøfugler. Nå vil sjøfuglforskere overvåke plastmengden i gulp og avføring.

De artsrike palsmyrene er en av naturtypene NINA overvåker for å følge med på hva som skjer når klimaet endres. Nå er mange av dem i ferd med å forsvinne for godt.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har kartlagt tilstanden til sjøørretbestander i Norge. Nesten halvparten av sjøørretbestandene er i dårlig tilstand. Lakselus er den klart største negative påvirkningen, men også landbruk, vannkraftregulering og veibygging har stor negativ effekt.

Trine Hay Setsaas fra Norsk institutt for naturforskning er Vest-Europas representant i en arbeidsgruppe under Naturpanelet (IPBES) som skal lede arbeidet med å tilgjengeliggjøre løsningene som Naturpanelets rapporter presenterer.

Å legge ut gytegrus har bedret forholdene for eggene til laksefisk i Akerselva i Oslo. Det viser målinger gjort av forsker Jon H. Magerøy i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Klimaet påvirker naturen, og naturen påvirker klimaet. NINA ønsker derfor å knytte forskningen på naturmangfold og klima enda tettere sammen for å gi gode råd og løsninger til samfunnet.