Har vi nok kunnskap, mangfold og mot til å finne løsninger for natur og klima?
Larven skulle bli en vakker sommerfugl en dag, men ble stukket av en parasittveps som la egg inni den. Larven blir istedet spist levende.
Med mål om å finne ut hvilke beiteområder som er viktige for teist (Cepphus grylle) langs kysten har forskere i SEAPOP undersøkt næringssøk og habitatbruk til teist ved tre ulike hekkelokaliteter. Selv om det var ulikheter i beiteadferd og habitatbruk mellom lokalitetene var det én faktor som fremstod som aller viktigst.
Med årets rekordlave laksefangster kan det være behov for å innføre strengere regulering av fisket. Men funker det? Det kan vi teste i en datamaskin!
Hvordan påvirker smågnagerne samspillet i økosystemet i fjellområdene våre, og hva vil klimaendringene bety? Hundretusener bilder av lemen og mus vil gi verdifull kunnskap om dette.
Elisabeth Veivåg Helseth disputerte forrige uke etter å ha skrevet doktorgrad om hvilke verdier som dominerer skogforvaltning og lokal samfunnsutvikling.
Jo lenger fra land vi bygger ut havvind, jo bedre for sjøfuglene. Det viser et kart Norsk institutt for naturforskning (NINA) har laget for å beskrive effekten vindturbiner til havs vil ha på sjøfugl.
NINA-forsker Annette Taugbøl disputerte fredag, etter å ha skrevet en doktorgrad om hvordan stingsild tilpasser seg vann med ulikt saltinnhold.
Dato: 30.10.2023 11.00 - 31.10.2023 15.30
Natur- og klimakrisen er global, men løsningene er lokale. På Naturrestaureringskonferansen 2023 får du tips, kunnskap og erfaringer som kan bidra til å løse utfordringene. Her er programmet!
NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity. Follow us on: