Forskerne har funnet ut at røya har en «indre klokke» og følger en døgnrytme selv om det er helt mørkt under flere meter is og snø på Svalbard i mørketida. Men akkurat i romjula blir den døgnvill.
Fjellreven er tilbake i flere fjellområder i landet og det korter inn avstandene mellom de tidligere svært isolerte delbestandene. Det er observert økt forflytning av individer mellom fjellområdene i Sør- og Midt-Norge, og vi ser allerede nå positiv endringer i genetikken. Dette lover godt for fjellrevens videre overlevelse i Norge!
NINA, NTNU, UiT og HydroCen får midler til å delta i anerkjent kunnskapsutveksling.
NINA-forskar Geir Bolstad fekk heile åtte millionar i «førjulsgåve» frå Forskningsrådets program for fri prosjektstøtte til unge forskertalent.
Vi vet i dag mye om villaksens liv i elver og vassdrag, men mindre om hva den utsettes for i havet. Nå forener sentrale forskningsmiljøer krefter i et nytt forskningsprosjekt for å undersøke hva som skjer med laksen mens den er i havet.
Styvede trær har et høyere artsmangfold, men dette skyldes trolig trærnes høye alder
Med NINA-forsker Ana Silva i spissen har 17 av verdens ledende eksperter på fiskevandringsløsninger lagt en slagplan for å få fisken tryggere opp og ned elvene.
Mange synes at turen til Kjerag er krevende, men det skal den være
Kari Øvrelid, regionsjef i NVE region Midt, er ny styreleder i NINA
En rykende fersk forskningsartikkel i det anerkjente tidsskriftet Current Biology viser hvordan ulike overvintringsstrategier hos lunder fra ulike kolonier spredt over hele artens utbredelsesområde innvirker på deres reproduktive evne i den påfølgende hekkesesongen. Kolonistørrelse, trekkrutens lengde og vinterområdets breddegrad er blant faktorene som slår negativt ut på hekkesuksessen.
NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity. Follow us on: