Sjøfugler i Arktis og Nord-Atlanteren sliter med å få frem unger når havet blir varmere og mer lagdelt. Samtidig klarer fugler i Stillehavet seg foreløpig bedre. Hva er årsaken til denne forskjellen? Svaret ligger i økosystemene.
En lunde på Røst er på vei inn til ungen sin med makrellyngel – en uvanlig bytteart for lokaliteten, og et tegn på forandringer i næringskjeden som følge av klimaendringer. Foto © Tycho Anker-Nilssen
Hvorfor rammer klimaendringer ulikt?
Klimaendringer varmer opp havet og påvirker alt fra plankton til toppredatorer som sjøfugl. Men effekten er ikke den samme overalt. Forskerne bak en studie publisert i Communications Earth & Environment ønsket å finne ut hvorfor noen fuglebestander rammes hardt, mens andre ser ut til å være mer robuste.
– Vi vet at havet blir varmere, men vi har manglet kunnskap om hvordan dette slår ut for sjøfuglene i ulike havområder, sier Tycho Anker-Nilssen, en av forfatterne av studien.
Lange tidsserier og diettdata
Forskerne analyserte 138 tidsserier med data på hekkesuksess hos 39 sjøfuglarter på den nordlige halvkule – fra Arktis til Hawaii. Dataene ble analysert i forhold til endringer i havtemperatur og lagdelingen (stratifisering) av vannmassene i perioden 1993–2020. Forskerne undersøkte også hvor variert dietten til fuglene er i ulike økosystemer.
Artsmangfold er viktig
Bildet som tegner seg, er tydelig: i Arktis og Nord-Atlanteren har sjøfuglene nedgang i hekkesuksess. I disse områdene har overflatevannet blitt varmere og lagdelingen sterkere, noe som kan redusere tilgangen på næring. Fuglene i Stillehavet og Hawaii viser derimot ingen tydelig nedgang, til tross for økende temperaturer.
– Når havet blir mer lagdelt, kan næringsstoffene bli værende på dypet. Det betyr mindre produksjon av mat for pelagiske fisk – og dermed mindre mat for fuglene, forklarer Anker-Nilssen.
Et annet viktig funn var at sjøfuglene i Arktis og Nord-Atlanteren hadde mer ensidig diett enn bestandene i Stillehavet. Funnene tyder på at økosystemer med lav diversitet av byttedyr – altså der fuglene har få alternative næringskilder – er de mest sårbare.
Artsmangfold er viktig
Studien viser at klimaeffekter ikke bare handler om temperatur, men om hele økosystemets struktur. Der fuglene har et bredt spekter av matressurser, kan de tilpasse seg endringer. Der dietten er ensidig, blir konsekvensene større.
– Dette er en vekker. Marin forvaltning må ta hensyn til hele næringskjeden, ikke bare enkeltarter, sier Anker-Nilssen.
– Hvis vi vil hjelpe sjøfuglene, må vi også sikre artsmangfoldet i havet.
Les artikkel: Ecosystems mediate climate impacts on northern hemisphere seabirds
Kontakt: Tycho Anker-Nilssen