Dette rovdyret vil du ikke ha i hagen eller i naturen! Foto: Anders Endrestøl / NINA.
Insekter, edderkopper og andre dyr ligger ofte godt skjult i jorda og på plantene vi importerer fra andre land. I over ti år har Norsk institutt for naturforskning (NINA) overvåket hvilke blindpassasjerer som kommer med planteimport for å fange opp skadelige arter og gi en tidlig varsling til myndighetene om dette. For få uker siden fikk vi et tilleggsoppdrag fra Miljødirektoratet om å lete spesielt etter den fremmede flatormen Obama nungara.
Funnet etter kort tid – trolig ikke den første
Selv om flatormer hverken er de letteste å finne eller å identifisere, tok det ikke lang tid før forskerne fant flere eksemplarer av det de antok var Obama nungara etter at de endret metodene slik at de skulle egne seg bedre til å fange opp arter i denne organismegruppen.
– De voksne individene kan bli opptil åtte centimeter, men de vi har funnet er bare rundt én centimeter. Det er ikke bare enkelt å påvise disse små slimete skapningene i jorda, og det kan ved første øyekast være en del annet den kan forveksles med. Det er også flere ulike fremmede arter av flatormer i Europa som potensielt kan komme hit, forklarer NINA-forsker Anders Endrestøl.
De tok derfor DNA-prøver som NINAGEN analyserte. Rett før helga kom svaret: Det var Obama nungara.
Siden den ble funnet såpass raskt etter at metodikken ble tilpasset flatormer, og at forskerne allerede har funnet flere av den siden de startet å lete tidligere i mai, er det grunn til å tro at dette ikke er første våren Obama haiker over grensa.
Arten, som opprinnelig hører hjemme i Sør-Amerika, ble oppdaget i Sverige på slutten av fjoråret, og har senere blitt funnet gjentatte ganger der. Internkontrollen hos norske hagesentre har derfor vært obs på flatormen, og de meldte selv fra til Miljødirektoratet om mulige funn tidlig i sesongen.
I Frankrike og Nederland er arten allerede etablert. Funnene fra Sverige stammer trolig også fra planteimport fra land hvor arten er etablert.
Bekymring for hvordan den vil påvirke norsk natur
Obama nungara er et rovdyr som spiser meitemark, insekter og snegler, og kan overleve ned mot minus fire grader. Den kan være en trussel mot artene den lever av, men vi vet foreløpig lite om hvor stor risiko flatormen utgjør og om den kan etablere seg her.
– Det finnes ingen godkjente midler mot Obama nungara. Ingen kjemikalier er testet, og vi kjenner verken til naturlige fiender eller rovdyr som tar denne, forteller den franske flatorm-forskeren Jean-Lou Justine, som jobber med å kartlegge spredning av flatormer i Europa.
Miljødirektoratet påpeker at det er viktig at de som importerer planter undersøker om denne arten er til stede i importert jord eller plantemateriale, og iverksetter tiltak for å hindre spredning. De ønsker også å bli varslet om funn.
– Hvert år importeres milliarder av fremmede arter som blindpassasjerer til Norge. Spesielt problematisk er planter som importeres med jord rundt røttene. Så lenge vi fortsetter å importere planter med jord fra andre land, er det vanskelig å få bukt med problemet med at fremmede arter blir med over landegrensa, sier forskningssjef Jørgen Rosvold, som koordinerer arbeidet med fremmede arter i NINA.
Mange blindpassasjerer skjuler seg blant plantene som blir kjørt over landegrensen. Foto: Anders Often.
Slik jakter forskerne på blindpassasjerer
Overvåkingen av fremmede arter skjer i godt samarbeid med hagesentrene. Lastebilene med planter fra kontinentet ankommer ofte om natta, og forskerne jakter derfor oftest blindpassasjerer om natta, før morgenskiftet kommer for å laste ut plantene fra bilene.
Forskerne tar stikkprøver blant plantene, hvor de blant annet tar en liter med jordprøve og bankeprøver hvor de rister ut insekter fra bladverket. Forskerne driver insekter ut fra jordprøven og samler inn frø, som de senere kan bestemme til art. Forskerne gjør vekstforsøk med frøene under norske forhold for å undersøke om de kan overleve i Norge.
For å finne flatormen Obama tar forskerne en ekstra jordprøve av jorden ytterst mot potten, da flatormen ofte er å finne mellom jordklumpen og potten.
Fra begge jordprøvene tar de DNA-prøver. Dette effektiviserer arbeidet og gjør at vi kan oppdage og bestemme arter raskere. Vi måtte også justere på DNA-analysene for å finne flatormen, da DNA-markøren vi vanligvis bruker ikke avslører denne arten.
Kontakt: Anders Endrestøl
Les også Miljødirektoratets nyhetssak "Potensielt skadeleg flatorm funnet i Noreg"
Hør mer i podkasten «Blindpassasjerer i hagen»
Les om NINAs overvåking av planteimport og spredning av fremmede arter