Sjøfuglene presses til randen av menneskelig aktivitet til havs. Nå har forskere i samarbeid med industrien utviklet et nytt verktøy som kan bidra til bedre sameksistens mellom sjøfugl og næringsvirksomhet i norske havområder.
Lunde har opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang. Foto: Signe Christensen-Dalsgaard/NINA
For 150 år siden levde sjøfuglene i en helt annen kystverden enn den vi kjenner i dag. Havet var stort, uendelig og fritt. Artene var mange, koloniene store og fiskebestandene rike.
I dag tar mennesker mye plass, og havet er ikke lenger sjøfuglenes domene. Det voksende behovet for energi og matproduksjon gjør at flere næringer vender blikket mot havet.
Presset til kanten av stupet
Skipstrafikk, oljeplattformer, havvindparker og fiskeoppdrett skaper hindre for trekkruter og livsviktige beiteområder. Samtidig reduserer industrielt fiske tilgangen på mat, mens klimaendringer fører til varmere hav, mer ekstremvær og endringer i mattilgang.
– Det er ikke én vindmølle, én oljeplattform eller én tråler som er problemet. Det er summen av alt vi mennesker gjør til havs som påvirker sjøfuglene våre, sier Tone Reiertsen, forsker i Norsk Institutt for Naturforskning (NINA).
Konsekvensene er dramatiske. Åtte av ti sjøfugler i norske fuglefjell har blitt borte siden 1970-tallet. Arter som lomvi, lunde, alke, makrellterne og krykkje har høy til ekstremt høy risiko for å dø ut i Norge dersom dagens utvikling fortsetter.
Lomvi er kritisk truet, og står i fare for å dø ut. Foto: Svein Håkon Lorentsen/NINA
Kartlegger belastningen – art for art
Nå har forskere i samarbeid med industrien utviklet et verktøy som kan gi plass til både sjøfugl og industri i norske havområder.
– Verktøyet er et digitalt kart som viser hvor fuglene oppholder seg, og hvor ulike typer industriell aktivitet foregår. Når vi bruker det, kan vi sørge for å etablere ny aktivitet i områdene som er minst viktige for sjøfuglene, sier Frank Hanssen, overingeniør i NINA.
Kartverktøyet bygger på omfattende datasett fra de siste førti åra. Den gir oversikt over hvilke havområder som er viktigst for sjøfugl, og hvilke menneskelige aktiviteter – inkludert klimaendringer – som påvirker dem mest.
Avdekker «hotspots» i havet
Gjennom arbeidet har forskerne avdekket overlapp mellom sjøfuglenes utbredelse og områder i havet som varmes opp raskere enn andre steder. Når slike såkalte «hotspots» sammenfaller med viktige hekke- og beiteområder for sjøfuglene, påvirkes både overlevelse og reproduksjon mye mer enn andre steder.
– Nye funn som dette viser enda tydeligere hvor viktig det er å bruke all kunnskap vi har tilgjengelig når vi planlegger fremtidig menneskelig aktivitet i havområdene våre, sier Kate Layton-Matthews, forsker i NINA.
Først i verden
På grunn av omfang og detaljnivå kan verktøyet regnes som det første i sitt slag.
– Dette har aldri vært gjort før med så mange arter og så mange kolonier. Vi kan faktisk vise hvordan hver enkelt bestand blir påvirket av menneskelig aktivitet i og utenfor hekkesesongen, sier Reiertsen.
Dermed ligger nyvinningen i front internasjonalt blant hjelpemidler som skal sikre sameksistens mellom sjøfugl og mennesker til havs.
– For oss er sameksistens og bærekraft viktig for all vår aktivitet til havs. Derfor er slik kunnskap og forskning sentralt for å finne løsningene vi trenger, sier Hanne Wigum, leder for havvind-konsepter i Equinor.
Ler mer om verktøyet her
Les mer om "hotspots" i havet her
Kontakt: Tone Reiertsen
Fakta: Marin arealplanlegging og samlet belastning av blå vekst på sjøfugl (MARCIS)
MARCIS er et samarbeid mellom forskning, industri og myndighetene. Det skal bidra til en økosystembasert forvaltning av marine havområder, og gi et beslutningsverktøy som balanserer nærings- og miljøinteresser i planleggingsprosesser.
Studieområdet omfatter norsk økonomisk sone samt Nordsjøen.
Hva har prosjektet gjort?
1. Laget detaljerte kart over menneskelige aktiviteter i det marine miljø og utbredelsen av sjøfugl.
2. Vurdert konsekvensene av havbaserte vindkraftverk på sjøfugl og trekkfugler.
3. Evaluert sjøfuglers individuelle respons og sensitivitet for menneskelige marine aktiviteter.
4. Beregnet spesifikke sjøfuglbestanders sårbarhet for menneskelige marine aktiviteter og havoppvarming.
5. Utviklet et beslutningsverktøy som gir brukere mulighet til å kvantifisere og illustrere den samlede belastningen av marin næringsaktivitet på sjøfugl i spesifikke havområder og gi en mer bærekraftig marin forvaltning.