Når ny rødliste for naturtyper legges fram i dag, er kunnskapsgrunnlaget enda større enn tidligere.
Ferskvannsdelta, som her ved Velse Sølensjøen, inneholder rødlistede naturtyper i både ferskvann, fastmark og våtmark, i tillegg til at det er rødlistet som landform. Foto: Børre K. Dervo /NINA.
I dag lanserer Artsdatabanken en ny utgave av Norsk rødliste for naturtyper. Forskere fra en rekke institusjoner, deriblant Norsk institutt for naturforskning (NINA), har vurdert til sammen nesten 900 naturtyper.
44 % av disse naturtypene havnet på den nye rødlista, noe som betyr at de har en risiko for å gå tapt. 23 % av naturtypene ble plassert i kategorien truet. Det betyr at de står i fare for å gå tapt.
Rødlista er et viktig verktøy for kunnskapsbasert forvaltning av naturen. Den viser ikke bare hvilke typer natur som står i risiko for å gå tapt, men også årsakene.
Påvirkningen i elver overrasker forsker
– Den store overraskelsen for oss som har jobbet med naturtyper i ferskvann, er at arealbruken i vassdragene var vesentlig større enn det vi hadde forventa. Det betyr at både påvirka areal og graden av påvirkning er mye høyere enn forventa, sier NINA-forsker Børre Dervo, som har vært gruppeleder for vurderingene i ferskvann.
Selv om situasjonen er et hakk verre enn sist, er det likevel få kritisk trua og sterkt trua naturtyper i ferskvann i Fastlands-Norge.
Dervo forteller at de i vurderingene av de rundt 200 naturtypene i ferskvann har hatt et mye bedre datagrunnlag enn i forrige vurdering.
Det gjelder også for andre kategorier av naturtyper. Forskerne har brukt flere kilder enn ved tidligere vurderinger, blant annet modellering, fjernmåling og ny forskning. I tillegg er vurderingene mer detaljerte. I forrige runde var det totalt 258 naturtyper. Nå er det nesten tre ganger så mange.
Også vanlige naturtyper kan havne på rødlista
I den forrige rødlista dekket naturtypene som havnet på lista ofte veldig små areal. I årets rødliste har påvirkning av naturtypene blitt sterkere vedlagt.
– Det betyr at naturtyper som dekker store arealer kan bli rødlistet på grunn av hard utnyttelse, forklarer Ulrika Janssen Asplund, forsker i NINA.
Hun har hatt hovedansvar for skog i gruppen som har sett på naturtyper på fastmark. Fastmark inkluderer naturtyper på land som ikke er permanent vannmettet, altså utenom ferskvann og våtmark.
Blåbærgranskogen i lavlandet er et eksempel på en vanlig naturtype som har havnet på rødlista.
– Det innebærer at vi ikke kan tenke på rødlistet natur som frimerker i et landskap, som noen kan sette en beskyttende ring rundt. I stedet blir det viktigere å passe på at natur som har god tilstand blir tatt vare på, forklarer Asplund.
Nær to av tre naturtyper på våtmark rødlistet
Anders Lyngstad, forsker i NINA, har ledet gruppen som har vurdert naturtyper på våtmark.
– Vi har vurdert 61 naturtyper. Av disse er 42 inkludert i rødlista, og fem er kritisk truet. Alle våtmarkstypene som bare opptrer i lavlandet er rødlistet forteller Lyngstad.
Det er reduksjon i det totale arealet og tilstanden som er grunnen for rødlisting av de fleste naturtypene på våtmark.
– Grøfting, oppdyrking og nedbygging er de viktigste påvirkningene for disse naturtypene, sier Lyngstad.
Han forteller videre at vi nå har dokumentasjon på at klimaendringene begynner å påvirke våtmark.
– Det gjelder i første rekke våtmarkstyper med nordlig utbredelse eller i fjellet, sier han.
I tillegg til Dervo, Asplund og Lyngstad, har Lars Erikstad bidratt i arbeidet fra NINA. Han har deltatt i gruppa som har vurdert landformer.
Les også Artsdatabankens pressemelding "Halvparten av norske naturtyper er på Rødlista"
Kontaktpersoner i NINA:
Børre K. Dervo (ferskvann)
Anders Lyngstad (våtmark)
Ulrika Jansson Asplund (skog)