Ulovlig spredning av fremmed ferskvannsfisk er et økende problem her i landet.
For hundre år siden forsvant den siste havørnen fra Irland. Nå har den grønne øya fått en ny levedyktig ørnebestand - fra Trøndelag! Se hele saken her.
Da forfedrene til den lille laksefisken småblank svømte opp i Namsen for å gyte for 9500 år siden, ante de nok ikke at de aldri skulle få kjenne smaken av saltvann og sjø igjen.
Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har undersøkt 26 innsjøer over hele landet for å få kunnskap om artsmangfoldet med spesiell vekt på fisken. Resultatene er oppsummert i faktaark for hver innsjø.
Klimaet påvirker naturen, og naturen påvirker klimaet. NINA ønsker å knytte forskningen på naturmangfold og klima enda tettere sammen for å gi gode råd og løsninger til samfunnet.
Ei slagmark kan bli en nasjonalpark. Ei drenert myr kan igjen bli våt og holde på karbonlageret. Villaksen kan komme tilbake til ei dødende elv. Natur kan restaureres! Vi markerer oppstarten av FNs tiår for naturrestaurering med Norges første helhetlige konferanse om restaurering av natur.
Ulovlig jakt på ulv har mest støtte blant folk som er skeptiske til klimaendringer og har lav tillit til organisasjoner som jobber for å bevare naturen. Om de er jegere, eller har ulv i området der de bor, spiller mindre rolle.
Nei, det er ikke tull: To fjellrevhanner har greid å bli fedre til valper født i samme kull.
Villaksen sliter fortsatt, til tross for mange gode tiltak. En viktig grunn til dette er at lakselus truer laksen over stadig større deler av landet. Det viser den nye statusrapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, som ble publisert i dag.
Det blir stadig mindre laks i enkelte sunnmørske elver, samtidig øker oterbestanden i området. Det gir grobunn for konflikter.
Fjellreven får valper på Varangerhalvøya igjen. De siste tre årene er det satt ut 67 fjellrever her fra avlsstasjonen på Oppdal, og i fjor ble det dokumentert tre valpekull i området.
«Sjøfugl i Norge» er SEAPOPs årlige rapport om tilstanden i sjøfuglkoloniene langs kysten og på Svalbard og Jan Mayen. Den baserer seg på siste års overvåkingsdata og gir også et innblikk i noen av de nyeste forskningsresultatene som har framkommet gjennom arbeidet med sjøfugl både på og utenfor nøkkellokalitetene den seneste tiden.
Tidligere jordbruksområder gror igjen. Med litt hjelp kan noen av de gjengrodde områdene tilbakeføres til de artsrike edelløvskogene som vokste der før jordbrukets inntog.
Samfunnet kan spare millioner av kroner på å oppdage fremmede planter og insekter før de får fotfeste i norsk natur. NINA tester metoder for mest mulig presist å kartlegge artene som invaderer oss.
Når det drypper fra nesa og klør i øynene kan du trøste deg med at all denne blomstersexen gir oss en grønnere planet! I nyeste episode av NINA-podkasten Naturligvis forteller forsker, botaniker og allergiker Kristine Bakke Westergaard om de utallige metodene plantene har for å formere seg.
Er det mulig for norsk laks å utvikle motstandsdyktighet mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris? Ja, men det ville tatt flere hundre år, konkluderer ekspertgruppe.
Naturen er ikke bare et hjem for dyr, planter og insekter, den er også leveområdet og livsgrunnlaget for oss mennesker. Et nytt verktøy viser hva som skjer i naturen når vi bruker den til både kraftproduksjon, skogbruk og turområde - samtidig.
Korona-pandemien vil føre til store inntektstap for de som selger fiskekort eller driver med fisketurisme.
NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.Følg oss på: