Bynatur er skapt av og for mennesker, men er også hjem for mange arter og gir oss mange viktige naturgoder. Vi har kartlagt kunnskapen vi har om natur i urbane miljøer.
Å bruke høy fra artsrike slåttemarker til å skape urbane blomsterenger er en av mange måter vi kan hjelpe ville pollinerende insekter på.
Overvåking over fire tiår viser at økt predasjon fra rovfugler kan bli tungen på vektskålen for sjøfugler som allerede sliter.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har vurdert om det er mulig å fiske pukkellaks i sjøen uten for store negative effekter på laks, sjøørret og sjørøye.
Mer søppel legger en demper på opplevelsen i nasjonalparkene våre. Vi har undersøkt omfanget av problemet i Lofotodden og Femundsmarka, og oppsummerer resultatene i et nytt temahefte.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har fulgt seks kongeørner på Fosen i Trøndelag med GPS-sendere og sjekket hva de har spist og hvor ofte. På menyen sto mye småvilt, som hare og rype, men også sau, reinsdyr, rådyr og elg.
Å åpne for kvotefri felling av hjortekalver ga ingen dramatiske effekter. Det er hovedkonklusjonen etter det toårige forsøksprosjektet FriKalv i tre kommuner på Vestlandet.
I hvilken grad har det effekt å gjøre tiltak for å ta vare på trua arter og naturtyper? Forvaltningen trenger denne kunnskapen, og i en ny rapport beskriver forskere overvåking av effekter av tiltak for fem trua arter og én naturtype.
NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.Følg oss på: