Sju år med forskning på gaupe og jerv i Troms og Finnmark har lært forskerne i Norsk institutt for naturforskning (NINA) mye om rovdyrene, hvor mange rein de tar, og hvordan forvaltningen av artene fungerer i disse fylkene.

Forskere fra NINA har kartlagt dyrelivet i dammer, tjern og innsjøer over hele landet. Resultatet er intet mindre enn 14 nye norske hoppekrepsarter, flere av dem er også nye for vitenskapen. 

Forskningsmiljøene går sammen i et nytt forskningssenter på biodiversitet og økosystemtjenester i Trondheim. Ny tverrfaglig kunnskap skal bidra til å stanse tapet av arter og naturtyper i Norge og internasjonalt.

Gåseforsker Ingunn Tombre og forfatter Kirsti Blom tar oss med på hvitkinngåsas utrolige reise, fra overvintringsområdene i Skottland til hekkeområdene på Svalbard.

Et par år etter at et ulvepar slo seg ned i Østmarka like ved Oslo, er byens innbyggere fortsatt like positive til ulv. På motsatt side av marka har imidlertid oppfatningene gått i betydelig mer negativ retning i kommunene Enebakk og Rælingen.

Spredning av fisk i vann og vassdrag har resultert i at lokale fiskebestander har blitt nærmest utryddet flere steder. Forskere fra NINA oppfordrer publikum til å melde fra om spredning av fisk.

Ett enkelt gen spiller en helt sentral rolle for om en laks går opp i elva for å gyte som smålaks eller storlaks. Nå har forskere funnet genet og avslørt dets hemmelighet.

I 2014 ble 17000 tonn trær og busker med jord importert til Norge. Med dem kom også tusenvis av ubudne gjester.

WANTED! Forskere frir til publikum i håp om å få undersøkt flere av de revene som årlig blir drept i Oslo-trafikken.

For første gang har forskere nå kunnet tallfeste hvor mange oppdrettslaks det er i Namsenvassdraget. Det gir ny innsikt i hva som er mulig av tiltak.

Visste du at vi har intet mindre enn 50 ulike øyenstikkere i Norge? Du kan lese mer om hver og en av dem i Arter på nett.
 

Mindre enn én prosent av skog som både er rik på viktige miljøverdier og har høy sannsynlighet for å bli hogd, er sikret ved vern. Dette er et av resultatene i en ny rapport der forskere fra NINA og NMBU har sett på hva som kan skje dersom vi øker hogsten med 50% fra dagens nivå. 

NINA har laget helhetlige tiltaksplaner for elvemuslingen i to elver i Oppland. Det kan flere enn elvemuslingen tjene på.

Av 160 søkere til det nyopprettede Akademiet for yngre forskere ble bare 20 tatt opp. NINA -forsker Ingeborg Palm Helland er en av dem.
 

Fremdriftsrapporten fra den nasjonale lakselusovervåkingen viser at det er mye lus i noen av områdene langs norskekysten. Det har trolig gitt økt dødelighet både hos sjøørret og laks.

Oppfordrer fjellfolk til å melde fra om observasjoner av denne sjeldne karen. 

Mye smågnagere førte til at mange snøuglepar gikk til hekking i år. Noen steder gikk det imidlertid galt da smågnagerbestanden brøt sammen i løpet av sommeren.

–   På bare 26 generasjoner klarte vi å lage mer ekstreme kombinasjoner av egenskaper hos bananfluene enn over 50 millioner år med evolusjon har klart.

Lakselus kan påvirke både vekst, overlevelse og atferd hos sjøørreten, ifølge en omfattende internasjonal kunnskapsoppsummering.

Den ene ser ut som gelebringebærgodteri og den andre er så liten at det går flere av den på millimeteren. Sjekk ut Norges nyeste sopparter!

Tettheter og produksjon av lirype og skogsfugl beregnes hver høst basert på de årlige hønsefugltakseringene. I dag lanseres en ny versjonen av Hønsefuglportalen, her kan du se takseringsresultatene fra mange fjellstyrer, Statskog og Finnmarkseiendommen (FeFo).

Verktøy for optimal plassering av oppdrettsanlegg og bruk av genetikk for å spore innkrysning av rømt oppdrettslaks er noe av det vi byr på under Aqua Nor 2015.

Ser du ulv i Norge, så nyt naturopplevelsen, men vis samtidig respekt for at dette er et viltlevende rovdyr. Opptre som du ville gjort i møte med elg, råder John Linnell, som er ekspert på rovdyr i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Strandenger er et paradis for småkryp. Naturtypen huser også en rekke sjeldne, men også svært hardføre planter, som tåler både saltvannsbad og havets skrubbing.

Det er langt fra noen enkel sak å fotografere humler. Men det finnes flere triks for deg som ønsker å ta bedre insektbilder. 

I kalklindskogen kan du finne flerstammede lindeindivid som er flere tusen år gamle. Blant disse oldingene lever et fantastisk mangfold av sær og sjelden sopp.

Visste du at en sjettedel av alle norske arter finnes på en kvadratkilometer rundt Oslofjorden?

Visste du at vi har regnskog på Vestlandet? Her lever sjeldne mose- og lavarter som ikke finnes andre steder i Nord-Europa.

Kulturmarksenga er et eldorado for både blomster, beitemarksopp og barn som binder blomsterkranser en sval sommerkveld i juli. Nå trues imidlertid dette paradis av både gjødsel og gjengroing.

Rødreven er fjellrevens sterkeste konkurrent, og det hender til og med at fjellreven må bøte med livet. At rødreven blir observert i gjerningsøyeblikket hører likevel til sjeldenhetene.

Ny rapport oppsummerer status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag, og skisserer forslag til forvaltningstiltak for de marine økosystemene. 

Har du noen gang ufrivillig satt foten ned i en fuktig kuruke? Da har du samtidig invadert boligen til hundrevis av småkryp.

Visste du at vi har 15 landlevende rovpattedyr i Norge? Enkelte av dem er sky og et sjeldent syn, mens andre er vanlige arter til og med i byene. Lær mer om rovdyrene i Artsdatabankens informasjonstjeneste «Arter på nett».

Kraftig torskefiske kan endre resten av fiskesamfunnet. Det viser ny forskning ledet av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Forskerne fant at mengden torsk i havet på østkysten av Canada hadde stor effekt på det biologiske mangfoldet.

Bergartene på Svalbard er en tidsmaskin som kan ta deg med flere hundre millioner år tilbake i tid. Det kan gi grunnlag for å etablere verdens nordligste geopark.

Visste du at vi i en gammel eik kan finne flere levende individer enn det bor mennesker i Oslo by?

Europeiske krepsearter er i dag truet på grunn av krepsepest og ødeleggelser av leveområdene. Sammen med tsjekkiske forskere skal NINA bidra til mer effektiv bevaring av kreps i Europa.

En spørreundersøkelse gjort i Nord-Trøndelag viser at flere ønsker å organisere jakten på gås over flere eiendommer. Det er noe som vil bidra til en mer effektiv jakt.

Den Svalbard-hekkende bestanden av kortnebbgjess har vært i kraftig vekst siste tiår. På rekordtid har bestanden nå blitt redusert til det vedtatte nivået.

Voksende bestander og økt trafikk forklarer mye av økningen i dyrepåkjørsler de siste 20 årene. Men foreløpig vet vi for lite om effekten av avbøtende tiltak, slår forskere fra NINA fast i ny rapport. 

I Norge gir noen få sjeldne naturtyper husly til haugevis av sjeldne arter. Visste du for eksempel at en sjettedel av alle norske plantearter finnes på 1 km² rundt Oslofjorden?

Lunsjen på NINA-huset var onsdag satt opp som et eksperiment for å undersøke hva som smaker best av sei fisket nær oppdrettsanlegg og sei fisket lenger unna.

Status for norske laksebestander i 2015.

Barneskoleelever i Sogn har i vår vært med forskere på å merke sjøørret.

Mange naturtyper er sårbare for klimaendringer og klimatilpasningstiltak. Men naturens egne økosystemtjenester kan også i stor grad bidra til klimatilpasning.

Etter å ha reist land og strand rundt for å lete etter snyltesmalmauren, var overraskelsen stor da forsker Arnstein Staverløkk oppdaget hvor nær han hadde vært hele tiden.

Gjenutsetting av laks innebærer nesten alltid en viss dødelighet, og kan medføre endringer i vandringsmønster. Men overlevelsen vil være svært høy dersom fisken håndteres riktig.  

Den regulerte Tunnsjøen har gode bestander av både aure og røye, og tettheten av aure ser ut til å ha økt i løpet av de siste tiåra.

Hanngaupa M311, også kalt «Stupulen», var i april på sjeldent besøk ved innhegningen til hunngaupene i Namsskogan Familiepark. Se unike viltkamerabilder fra gaupekurtisen i saken.

I juni kommer en komplett og oppdatert oversikt over de norske humlene. Boka er skrevet av noen av Norges fremste humlekjennere, og er tilpasset alle nivåer. 

Vannkvaliteten i de regulerte innsjøene på Sørlandet er nå så bra at påleggene om utsetting av fisk kan fases ut eller reduseres sterkt.

De nordiske landene og Estland har vurdert hvordan målet om restaurering av 15 prosent av ødelagte økosystemer kan nås.

Kartlegging av namsblank i Frøyningselva viser at bestanden er livskraftig og selvrekrutterende i denne sideelva til Namsen.  

Ti år etter at en fjellrev fra Lierne ble hentet inn til avlsprogrammet for fjellrev, vandret barnebarnet hennes tilbake. Snart har halvparten av fjellrevene i Norge bakgrunn fra avlsprogrammet.

Godt smågnagerår i Nord-Norge kan bety at den sjeldne snøugla kan komme til å hekke i år. Meld fra om du observerer snøugle, er forskernes oppfordring. 

Den 8. mai forsvarer Oddgeir Andersen sin doktorgradsavhandling ved Høgskolen i Hedmark, Campus Evenstad. Tittelen for avhandlingen er: Hunter characteristics and preferences for harvest control rules.

Norske forskere har satt en prislapp på urban natur for at vi skal forstå hvor uvurderlig den er for oss.

NINA-forskerne Dagmar Hagen og Nina E. Eide var i vinter på forskningstokt med cruiseskip i Antarktis. Her forteller de med egne ord om tre svært opplevelsesrike uker.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har i dag lansert Reinbase.no. Databasen samler og gir deg bedre tilgang til data fra den norske reindriften og hvordan den påvirkes av klima og rovdyr.

Krykkja er i ferd med å forsvinne mange steder på norskekysten, lunden på Røst har ikke fått fram unger siden 2006. Norske sjøfugler er i krise. Er SEAPOP håpet i tunnelen?

Isbjørnen er i ferd med å endre kostholdet, fra kjøtt til egg. Årsaka er klimaendringene, og de som får svi for det er fuglene i Arktis.

Det nasjonale samarbeidet om overvåkning av rømt oppdrettslaks gir forbedrete metoder og data. Nå er en oppsummering av resultatene fra 2014 klar.

Ett av de virkelige store mysteriene i naturen er: Hvordan oppstår lemenår? Er det sammenheng mellom denne merkelige syklusen og klimaendringer? Nå trenger vi din hjelp til å løse denne gåten! 

Vi gratulerer NINAs vitenskapelige rådgivere med formidlingsprisen og forsknings- og utviklingsprisen fra UiT Norges arktiske universitet. 

Lavdekket på Finnmarksvidda minsker og årsaken er klimaendringer og høy tetthet av rein. Det viser en ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norut.

De siste fem årene har Trondheim storviltvald lyktes med å redusere elgstammen med tjue prosent. – Det er viktig å være tøff nok, sier viltrådsleder Ole Lauglo.

I fjor sommer oppdaget forskere fra NINA hvitfinnet steinulke i Tunnsjøen, en art som tidligere ikke er registrert i Namsenvassdraget. Nye undersøkelser tyder på at arten har blitt spredt dit av mennesker.

Jonas Kindberg er ansatt som ny leder for Rovdata. Fra august i år skal han lede Rovdatas arbeid med å fremskaffe nøyaktige bestandstall og oversikter over de fire store rovdyrene og kongeørn i Norge.

Med molekylærgenetikk kan forskerne avsløre opphavet til laksen. Det sikrer riktig valg av stamfisk for fiskeutsetting.

Riksveg 7 over Hardangervidda er en barriere for villrein. Det beste for både reinsdyr og trafikanter vil være å legge veien i en eller flere tuneller under vidda, anbefaler forskerne i Norsk institutt for naturforskning (NINA) i en ny rapport.

Om vi bygger huset, kommer da leieboerne? Ny oversiktsstudie vurderer betydningen av økologisk kontinuitet.

Det lønner seg å legge til rette for fisketurisme, det viser resultatene fra Fishspot. I fjor solgte Fishspot fiskekort for nærmere sju millioner kroner. 

I verste fall kan nesten halvparten av humleartene i Europa forsvinne innen 2100. – Heldigvis kan mye gjøres for å bedre situasjonen, sier forsker.

NINA har oppdatert kunnskapen om naturtyper, flora og sårbart fugleliv i Hjerkinn skytefelt. Dette danner grunnlag for utarbeidelse av verneplan før området skal bli vernet.

Vi omgir oss med stadig mer kunstig lys nattestid. Det har store konsekvenser for dyre- og planteliv.

HiNT og NINA har fått 3,25 millioner fra Regionalt forskningsfond til prosjektet «Bærekraftig småviltforvaltning som grunnlag for verdiskapning og næringsutvikling».

Rapporten gir råd om beskatning av laks og sjøørret for perioden 2016 til 2018. 

Etter å ha studert hva som skaper konflikter når det skal bygges nye kraftledninger, lanserer CEDREN-forskere nå anbefalinger for en mindre konfliktfylt nettutvikling.

Denne uka drar to NINA-forskere på feltarbeid i Antarktis med cruiseskip. Med solid erfaring fra nordområdene, skal de nå teste metodene sine på motsatt pol.

De to nærmeste dagene får en rødlistet musling fullt fokus i Stjørdal. Da møtes forskere og forvaltere for å diskutere tiltak for elvemuslingen i Norge.

Helt siden 1800-tallet har turister kommet til Svalbard for å oppleve unik natur og kulturminner. Nå gjør en ny håndbok det lettere å kartlegge hvilke områder som er mest sårbare for ferdsel.

De unike palsmyrene er en av flere naturtyper NINA overvåker for å følge med på hva som skjer når klimaet endres. Nå er mange av dem i ferd med å forsvinne for godt.
 

Norske og indiske forskere har studert Indias leoparder. Konklusjonen er at jungelboka må skrives om igjen.

En gruppe forskere har undersøkt når oppdrettslaksen vandrer opp i elvene, og vurdert ulike metoder for å estimere andelen oppdrettslaks i de undersøkte elvene. 

Mildere vintre fører til at mange fuglearter endrer trekkmønster, og tar i bruk nye overvintringsområder. Hvor godt er egentlig dagens nettverk av verneområder tilpasset de endringene vi nå ser? 

I Rondane møter villreinen store utfordringer.  Nå har forskere kartlagt reinens bruk av landskapet og undersøkt hvordan den forstyrres av folk. 

I dag braker Friluftslivets år 2015 løs med markeringer over hele landet. NINA gir deg friluftslivsforskning med bredt spenn.

NINAs høringsuttalelse til "Høringsnotat - melding til Stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett".

Klimaendringer eller? Ved hjelp av gamle og nye fotografier klarer forskerne å skaffe seg ny kunnskap om hvordan og hvorfor nordområdene gror igjen. 

– Tidligere kunne man skylde på uforstand når laksen ble forvaltet dårlig. Nå fins det ikke lengre en unnskyldning for å la være å ta nødvendige grep.