Vi ønsker alle ei riktig god jul og et godt nytt år. 

Villaks med oppdrettslaks i slekta vokser raskere, drar til sjøs tidligere og kommer fortere i puberteten – og blir dårligere tilpasset livet i sin elv. 

Villrein og ferdsel har vært et høyaktuelt tema i lang tid. Nå er en rekke artikler om temaet fra perioden 2009 til 2021 samlet i et nytt temahefte, hvor en rekke NINA-forskere er blant forfatterne.

Med mye nerding, og litt flaks, kan Arnstein Staverløkk føye til to nye insekter på lista over norske arter.

Ny studie viser at rømt oppdrettslaks fra Norge gyter i vassdrag på den svenske vestkysten og krysser seg med lokale villaksbestander.

Flere elver med kraftproduksjon kan få time hos doktoren.Med høyteknologiske metoder og tett samarbeid med kraftselskap og lokalsamfunn har HydroCen-forskerne vist at miljødesign kan brukes til mye mer enn å «bare» få mer laks og mer kraft. 

Fiske har historisk hatt stor verdi for vagværane. No er dette dokumentert grundig og vel i ei ny bok om fiske i Vågå og Jotunheimen, heile femti fiskevatn er omtalt. Dette omfattar også Gjende, sjølve dronninga blant vatna i dette fjellriket.

Elgbrems og andre parasitter kan komme til å øke i forekomst i Skandinavia. Noe av årsaken er kombinasjonen høy tettet av hjortedyr og klimaendringer.

Forskerne vil kombinere tekniske, økologiske og økonomiske hensyn for å finne ut hvor det er best å bygge ut fornybar energi uten å ødelegge natur.

Hva spiser oter i Sør-Norge? Er det forskjell på dietten til lirype og fjellrype? Hvordan kan vi best påvise fiskearter fra vannprøver? Hvilke blindpassasjerer følger med importerte hageplanter? Det skal studentene finne svar på ved hjelp av DNA-metastrekkoding.

I sin doktorgrad har NINA-forsker Neri Horntvedt Thorsen undersøkt hvordan ulv, bjørn og gaupe responderer på menneskelig aktivitet og infrastruktur. Han finner at de store rovdyrene klarer å tilpasse seg flerbrukslandskapet på en måte som muliggjør sameksistens med oss mennesker, blant annet ved å unngå oss. Hvor godt samlivet blir avhenger trolig mer av om vi tolererer at rovdyrene er der. 

Få arter i norsk natur vekker så sterke følelser som ulven. På onsdag klokka 11 vil du få servert kunnskap fra NINAs forskning på denne myteomspunnede arten. Husk at du også kan stille spørsmål til forskerne!

Kunstige elver har gitt forskerne ny innsikt i hvordan rasktvoksende laks kan påvirke mer enn bare fisk.

Bærekraft, arealer under press, økosystemtjenester, naturregnskap, fornybar energi, naturrestaurering og høyteknologisk naturforskning er noen av stikkordene fra NINAs fagseminar 2021. 

Utmarka i Norge går gjennom store endringer og stadig flere blir berørt og interessert i hvordan utmarksområdene både brukes og forvaltes. Nå kommer ei ny bok på temaet, hvor NINA-forsker Odd Inge Vistad har skrevet om Stien i endring. 

Er det mulig å stoppe tap av natur?

Situasjonen har ikke blitt bedre for villaksen, til tross for flere tiltak, skriver Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. De publiserer i dag årets statusrapport for villaks i Norge.

NINA Oslo kunne endelig samles og feire sine flotte, nye lokaler på Ullevål – et drøyt år etter planlagt åpning. Fredag ble begivenheten feiret med gjester og samarbeidspartnere.

I år vedtok FN en internasjonal standard for naturregnskap (ecosystem accounting). På dette seminaret vil NINA fortelle om hva det er og hvordan det kan brukes, basert på en rekke prosjekter NINA har jobbet med de senere årene.

Produksjonsområdene 3 fra Karmøy til Sotra og 4 fra Nord Hordaland til Stadt er i kategorien med høyest sannsynlig dødelighet av villaks forårsaket av lakselus. Områdene 5 og 7 ligger i den mellomste kategorien, mens de resterende ni områdene er vurdert til å ha lav sannsynlig dødelighet.

Eksisterende sperregjerder i Nordfjella sone 1 er ikke nok for å hindre rein i å  vandre mellom ulike områder. Det viser en ny studie hvor viltkameraer er brukt til å overvåke strekninger med gjerder.

Onsdag klokka 11 sendte vi et nytt rovdyrwebinar og denne gang var tema beitedyr og rovvilt. 

Antall rein som lever i et område har mye å si for størrelsen dyrene oppnår. Det bekrefter en ny vitenskapelig studie, som dermed tar livet av myten om at sammenhengen mellom reintetthet og slaktevekter er svak.

Isen rommer mer liv enn vi hittil har trodd. Nye funn gjør at vi må tenke nytt om disse artene – før de forsvinner.

Gikk du glipp av NINAs rovdyrwebinar som handlet om "Møter med rovdyr"? Frykt ikke! Her kan du se hele webinaret i opptak.

Forskning viser at vårens lyder er i endring. Fuglesangkoret blir både svakere og mindre variert mange steder i verden, det påvirker også vårt forhold til naturen.

Meld deg på det tradisjonsrike fagseminaret på NINA-dagan mandag 8. november 12.30 til 15.30 på Scandic Lerkendal i Trondheim. I år ønsker vi å vise mangfold, bredde og aktualiteten i NINA sin forskning. 

Turister etterlater seg «hotspots» med mye avføring i naturen. Nå har forskerne også funnet E.coli i bekker hvor turistene fyller drikkeflaskene sine i forbindelse med et innledende avfallsstudie i Kvalvika i Lofotodden nasjonalpark.

Årets ungfiskundersøkelser i Driva bekrefter at klorbehandling har god effekt på lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Fordelene med å trekke nordover har blitt mindre for migrerende fugler og dyr.

Hvordan skal vi håndtere klima- og naturkrisa? NINA har flere konkrete forslag til hvordan forskning kan bidra. 

Hjortejakta er i gang for fullt, og snart er elgen i siktet. Hvilken avskytingsstrategi bør forvaltningen velge for å oppnå det målet de har satt seg?

Sommerens utsetting av havørn fra Norge i Irland og Spania er en milepæl i gjenetablering av arten i Europa.

Bøndene har påpekt det lenge; gjess på enga er «no!» Nå kan forskerne med sikkerhet fastslå at det er tilfelle.

Den årlige globale rapporten om klimaets tilstand ble nylig publisert. For Arktis viser rapporten at tundraen har blitt betydelige grønnere fra 2019 til 2020.

Forskerne tar i bruk nye metoder i kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Et prøveprosjekt med klorbehandling av den nasjonale lakselva Driva har gitt svært gode resultater.

Mer enn to tusen norske arter er truet av utryddelse fra Norge. Et nytt verktøy kan bidra til å snu trenden for noen av dem. 

Feltrapport: Kartlegging av norsk natur sender teknikerne og forskerne våre midt inn i de tykkeste kratt og opp i de bratteste skråningene.

Også i år har frivillig personell taksert de norske hønsefuglbestandene. Resultatene viser at det går mot en bra rypehøst i mange deler av landet, selv om det også i år er områder med relativt lave tettheter. På landsbasis er høstens rypebestand blant de største som er målt de siste tretten årene.

Innsikt i faktorene som styrer genflyt og populasjonsstruktur hos sjøfugler i tilbakegang kan være av stor betydning for forvaltning av artene. En ny studie på lunde gir viktig kunnskap om den genetiske strukturen til arten og indikerer at en rekke økologiske faktorer hindrer genetisk drift over ulike geografiske skalaer.

Fri avskyting av hjortekalv ga økt uttak i to av tre forsøkskommuner det første året. Med hjortejakta er prosjektet FriKalv i gang igjen i Kvinnherad, Aurland og gamle Flora kommune.

Storskarven er en fiskespisende art som har blitt beskyldt for å ha store negative effekter på lokale fiskebestander. Nylig har forskere fra SEAPOP undersøkt gulpeboller fra storskarv samlet inn langs norskekysten og avdekket at storskarvene spiser like mye leppefisk som fiskeriene fanger.

Forskningstorget er en del av Aqua Nor 2021. Her holdes miniseminarer på stand og digitalt.

Havisen rundt Nordpolen smelter og gjør stadig større områder tilgjengelige for fiske. Forskerne frykter at trålingen kan komme til å renske deler av de artsrike områdene for liv.

Det er allerede fanget minst 70 000 pukkellaks i Norske elver i 2021, og ennå er ikke sesongen over. Dersom utviklingen de siste åra fortsetter, vil pukkellaks på sikt kunne bli den dominerende laksefisken i elvefangstene i det nordligste fylket vårt i oddetallsår.

Det ble et fruktbart år for fjellrevene i avlsstasjonen på Sæterfjellet. Samtlige seks par ynglet, og 30 valper løper nå rundt og gjør revestreker.

Hvor mange elgkalver blir født, og hvor mange av dem dør i perioden fram til jaktstart? Å finne svarene er blant målene i NINAs merkeprosjekter på elg.

Når forskere og forvaltere fra hele verden denne uka samles virtuelt for å dele kunnskap om overvåking og forvaltning av besøkende i verneområder, står både norsk villrein og naturrestaurering på programmet.

Et nytt klimautvalg skal vise hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn i 2050. Signe Nybø, forskningssjef i NINA, skal være med og sikre at omstillinga også ivaretar naturmangfoldet.

Norsk natur er fin på Instagram, men glansbildet er i ferd med å slå sprekker. Under Arendalsuka vil NINA-forskerne fortelle hvordan restaurering kan gjøre sliten natur til en god plass å leve for planter, dyr og mennesker. 

Hva gjør du hvis villreinen i siktet har en radiosender rundt halsen? Det er fullt lovlig å trekke av, men forskerne bak merkeprosjektet på Hardangervidda ser helst at akkurat disse dyrene spares.

Satsingen på fjellreven på Hardangervidda ser endelig ut til å bære frukter. Så langt i år er det registrert 12 ungekull med totalt 76 valper, som er det beste resultatet på årtier i dette området.

Mange besøkende og intensiv bruk etterlater dype spor i naturen – og i ferieminnet til turistene. Lofotodden nasjonalpark går foran med å finne løsninger på avfallsproblemet.

Hva skjer med laksesmolten når den forlater elvene og vandrer til havs? Tråling etter gode svar viser at Norskehavet er et viktig oppvekstområde for laksen.

Pukkellaks fanges nå i elver langs hele norskekysten, og det er rekordår for den uønskede fisken. 

Lurer du hva du har fått på kroken? NINA har laget en ny, dekorativ plakat som viser våre 33 norske arter av ferskvannsfisk.

NINA får støtte til to prosjekter som skal forske på hvordan menneskelig aktivitet påvirker naturen.

Jakt er viktig for å forvalte økende gåsebestander.  Men høstjakt på gås er en utfordrende jaktform, så planlegging og aktiv lokal deltagelse har stor betydning viser en ny studie.

Har du sett fjellrev vil vi gjerne vite om det. Men husk å holde avstand og ikke forstyrr. 

Ny rapport beskriver alt du trenger å vite om hvordan norsk lakseforvaltning er bygd opp.

Norge har Europas største hekkebestand av havørn. Nå skal norske ørner bidra til å bygge opp nye, levedyktige bestander både i Spania og Irland.

Verdens lengste dataserie på GPS-merka hjortedyr levner liten tvil: Villreinen på Hardangervidda er hardt pressa av mangeårige utbygginger i randsonen og et nettverk av turstier i kjerneområdet.

Genetiske undersøkelser tyder på at det ikke alltid er like lett å se om det er en hunn- eller hannlaks som har bitt på kroken. 

Saltvannsfiske er en viktig friluftsaktivitet i Norge. Samtidig er kunnskapsnivået om regelverket lavt, viser en stor kartlegging av fritidsfisket langs Norskekysten. 

Forskerne trenger din hjelp til å kartlegge startpunkter for små og store turopplevelser i Trondheimsregionen.

Det er vanskelig å ta vare på det biologiske mangfoldet når ikke alle artene en gang har et navn. For sopper er dette en kjempeutfordring: mer enn 9 av 10 sopper er navnløse. 

En vill idé kan bli en viktig løsning for å få fisk forbi kraftverk.

2020 ble et uvanlig år for oss alle. Adm. direktør Norunn Sæther Myklebust oppsummerer året som gikk i NINAs årsmelding for 2020. 

Har du fått pukkellaks på kroken? Alle skjellprøver og fangster som registreres bidrar til å øke kunnskapen om denne uønskede fiskearten.

Den økologiske tilstanden i norske skoger er betydelig lavere enn tilstanden i intakt naturskog. Det viser den første nasjonale vurderingen som er gjort av skogens tilstand her i landet.

En ekspertgruppe som har utredet særlig verdifulle områder i norske havområder (SVO-er) anbefaler færre, men større områder som i større grad fanger opp samspillet i havet.

Hva slags turgåer er du? En som følger stien til flotte utkikkspunkt, eller en som rabiat søker etter villmark hvor du kan være alene?

Gaupene i Troms og Finnmark vandrer over store områder, viser en studie gjennomført av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Enkelte gauper har leveområder større en tidligere Østfold fylke.

Forskningssenteret NorthWind, som skal forske på vindkraft, hadde oppstart i dag med sin første generalforsamling.  

Nasjonalt program for overvåkning av gytebestander av laks og sjøørret publiserer nå resultatene fra gytebestandsovervåkingen over hele landet i en digital kartløsning.

Utsetting av arter kan være et godt – men ikke risikofritt  – tiltak for å bevare truede arter. NINA har laget et utkast til nasjonale retningslinjer for slike utsettinger for karplanter, insekter, lav, moser og sopp.

Krykkja står i fare for å forsvinne fra fuglefjellene langs norskekysten. Kan urbane krykkjehotel bidra til å redde den lille måkefuglen?

130 år med fangstdata viser at global oppvarming medvirker til bestandsnedgangen av verdens største lundekoloni.

Et unikt prosjekt på tvers av landegrenser, og på tross av pandemiens begrensninger, har ført forskere og kunstnere sammen. Og da skal det blant annet handle om krykkja.

Hvordan skal vi ta vare på artsmangfold og skogens viktige rolle som karbonfanger og karbonlager – samtidig med at skogbruket kan drive næring? Bli med på åpent  digitalt seminar 2. juni!

Det går «rett vest» med mange av sjøfuglbestandene på den nordlige halvkule, med mindre vi klarer å sikre dem bedre tilgang på mat. Klimaendringer, økt fiske og mer forurensning truer tilværelsen for mange arter og varsler om større endringer i de marine økosystemene.

Måkene flytter til byene for å finne mat. Likevel er det lurest å la være å mate dem.

Det er stor spenning knyttet til hvor mye pukkellaks som inntar elvene i sommer. Her er det du trenger å vite hvis du får en pukkellaks på kroken.

Merking av nesten 30 000 ørret og røye over en 25-årsperiode ga ny kunnskap som overrasket forskerne.

DNA kan bli ABC for å finne ut hvor mye røye det er i innsjøene på Svalbard. Hemmeligheten ligger i å måle konsentrasjonen av røyas arvestoffer (DNA) i noen liter vann, og det er både enkelt og billig å samle inn prøvene.

Den arktiske tundraen trues av klimaendringer – mer enn andre landområder på kloden. Temperaturøkningene forventes å gi store og uforutsigbare konsekvenser for økosystemene. Ny rapport viser at dette stiller nye krav til både overvåkning og forvaltning.

En ny rapport fra forskningssamarbeidet CIENS viser at behovet for tverrfaglig klima- og miljøforskning øker i Norge. Likevel opplever mange forskere hindringer for slik forskning.

Forskerne har saumfart land og strand på leting etter den sjeldne sommerfuglen klippeblåvinge. Kartleggingen viser rekordlavt antall klippeblåvinger i 2020.

Rhododendron er en populær og vakker hageplante, men kan bli et problem dersom den forviller seg ut i norsk natur. NINA lanserer nå en informasjonskampanje med tips og tiltak for å bekjempe forvillet rhododendron.

NINA-forsker og genetiker Øystein Flagstad har forandret måten vi overvåker rovdyr på i Skandinavia, men selv han har aldri sett en ulv ute i naturen. I den nyeste episoden av NINA-podkasten Naturligvis forteller han hvordan det er å jobbe med et fagfelt som vekker stor debatt og sterke følelser. 

Norge har stadig flere svin på skogen. Norsk institutt for naturforskning (NINA) er i ferd med å etablere et system for å overvåke bestanden av villsvin.

Marianøkleblom er et kjært vårtegn, og folkeforskning fra Estland har vist at den kan fortelle oss hvordan naturen har det. Nå kan du bidra med norske data til prosjektet.

De strenge miljøkravene ble en styrke for prosjektet da Kartverket bygde ny forskningsstasjon i Ny-Ålesund.

En spørreundersøkelse om hvordan fuglekikkere artsbestemmer fugler i flukt skal bidra til automatisk gjenkjenning av fugler registrert med kamerasystemer.

I år lanseres en stor kampanje i Nordvest-Russland med mål om å forhindre spredning av fremmede arter til russiske deler av Arktis. Forskerne frykter at frø, insekter og parasitter skal etablere seg i de sårbare nordområdene, og ber reisende ta grep.

Sannsynligheten for at du skal bli angrepet av ulv er over null, men altfor liten til at den kan beregnes.

Soppen Bd tar livet av amfibier i store deler av verden. Nå ønsker NINA-forsker Annette Taugbøl hjelp til å kartlegge både soppen og genene til amfibier i Norge.

Fremmede planter invaderer Svalbard, og de følger i fotsporene til oss mennesker. Nå har forskere utviklet en ny kartleggingsmetode for å overvåke fremmede arter i polare strøk.

I 2020 ble 22 527 hjortedyr testet for skrantesjuke, og myndighetenes mål om testing av 22 000 hjortedyr ble dermed nådd. Det er god oppslutning rundt prøveinnsamlingen, men fortsatt kan en del av prøvene merkes bedre.

Stadig flere hyttefolk og turister besøker og bruker tid i norske fjellområder. På Hardangervidda har særlig antall dagsturer økt voldsomt de siste tiårene.