Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har vurdert tilstand og påvirkninger for sjøørret i hele 1279 vassdrag.

På bare ett år ble veksten til villaksen kraftig redusert langs store deler av norskekysten, særlig i bestandene på Vestlandet og i Sør-Norge, viser ny NORCE-ledet studie. Forskerne har også avdekket hvorfor dette skjedde.

Laksen i Tanavassdraget er mindre enn tidligere når den går opp i elva for å gyte. Forklaringene er overraskende.

En jobb som er nær umulig fra bakken blir lett når vi kombinerer dronebilder og flybilder med nye metoder for databehandling. En ny NINA-rapport viser hvordan.

Torsdag var Klima- og miljøminister Espen Barth Eide på besøk på NINA-huset i Trondheim. Der fikk han høre mye spennende fra NINAs forskning på naturen, blant annet om overvåking av insekter, havnespy og store rovdyr. 

Bildekk inneholder et kjemikalie som omdannes til et stoff som kan være svært giftig for fisk, viser amerikanske undersøkelser. Norske forskere har i en mindre studie avdekket overraskende mengder av giftstoffet i avrenningsvannet fra veinettet.  

Leirbekken er et av fire sidevassdrag i Orkla som nå restaureres tilbake til levende ørretbekk, uten at det går på bekostning av annen arealbruk i nærområdet.

Villaks med oppdrettslaks i slekta vokser raskere, drar til sjøs tidligere og kommer fortere i puberteten – og blir dårligere tilpasset livet i sin elv. 

Ny studie viser at rømt oppdrettslaks fra Norge gyter i vassdrag på den svenske vestkysten og krysser seg med lokale villaksbestander.

Flere elver med kraftproduksjon kan få time hos doktoren.Med høyteknologiske metoder og tett samarbeid med kraftselskap og lokalsamfunn har HydroCen-forskerne vist at miljødesign kan brukes til mye mer enn å «bare» få mer laks og mer kraft. 

Kunstige elver har gitt forskerne ny innsikt i hvordan rasktvoksende laks kan påvirke mer enn bare fisk.

Bærekraft, arealer under press, økosystemtjenester, naturregnskap, fornybar energi, naturrestaurering og høyteknologisk naturforskning er noen av stikkordene fra NINAs fagseminar 2021. 

Situasjonen har ikke blitt bedre for villaksen, til tross for flere tiltak, skriver Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. De publiserer i dag årets statusrapport for villaks i Norge.

Produksjonsområdene 3 fra Karmøy til Sotra og 4 fra Nord Hordaland til Stadt er i kategorien med høyest sannsynlig dødelighet av villaks forårsaket av lakselus. Områdene 5 og 7 ligger i den mellomste kategorien, mens de resterende ni områdene er vurdert til å ha lav sannsynlig dødelighet.

Årets ungfiskundersøkelser i Driva bekrefter at klorbehandling har god effekt på lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Forskerne tar i bruk nye metoder i kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Et prøveprosjekt med klorbehandling av den nasjonale lakselva Driva har gitt svært gode resultater.

Forskningstorget er en del av Aqua Nor 2021. Her holdes miniseminarer på stand og digitalt.

Det er allerede fanget minst 70 000 pukkellaks i Norske elver i 2021, og ennå er ikke sesongen over. Dersom utviklingen de siste åra fortsetter, vil pukkellaks på sikt kunne bli den dominerende laksefisken i elvefangstene i det nordligste fylket vårt i oddetallsår.

Hva skjer med laksesmolten når den forlater elvene og vandrer til havs? Tråling etter gode svar viser at Norskehavet er et viktig oppvekstområde for laksen.

Pukkellaks fanges nå i elver langs hele norskekysten, og det er rekordår for den uønskede fisken. 

Ny rapport beskriver alt du trenger å vite om hvordan norsk lakseforvaltning er bygd opp.

Genetiske undersøkelser tyder på at det ikke alltid er like lett å se om det er en hunn- eller hannlaks som har bitt på kroken. 

En vill idé kan bli en viktig løsning for å få fisk forbi kraftverk.

Har du fått pukkellaks på kroken? Alle skjellprøver og fangster som registreres bidrar til å øke kunnskapen om denne uønskede fiskearten.

Nasjonalt program for overvåkning av gytebestander av laks og sjøørret publiserer nå resultatene fra gytebestandsovervåkingen over hele landet i en digital kartløsning.

Det er stor spenning knyttet til hvor mye pukkellaks som inntar elvene i sommer. Her er det du trenger å vite hvis du får en pukkellaks på kroken.

Merking av nesten 30 000 ørret og røye over en 25-årsperiode ga ny kunnskap som overrasket forskerne.

DNA kan bli ABC for å finne ut hvor mye røye det er i innsjøene på Svalbard. Hemmeligheten ligger i å måle konsentrasjonen av røyas arvestoffer (DNA) i noen liter vann, og det er både enkelt og billig å samle inn prøvene.

Lurer du på om en laks er redd eller sulten? Ved hjelp av en ny metode kan forskerne lytte etter signaler hvor laksen forteller hvordan den har det. 

Menneskelig aktivitet har ødelagt store deler av områdene sjøørreten bruker til å formere seg i sidebekkene til Gaula. Å bevare det som er igjen av leveområdene er et av de beste tiltakene for å redde sjøørreten i vassdraget, viser nye rapporter.

Rømt oppdrettslaks har ført til store genetiske endringer i en fjerdedel av våre nasjonale laksevassdrag, viser ny rapport. 

Produksjonsområdene 2 og 3 fra Ryfylke til Sotra er i kategorien med høyest sannsynlig dødelighet av villaks forårsaket av lakselus. Områdene 4 og 7 ligger i den mellomste kategorien, mens de resterende ni områdene er vurdert til å ha lav sannsynlig dødelighet.

På strekningen Rogaland – Trøndelag ble det observert mye lakselus på villaks og sjøørret i år. Det var også godt samsvar mellom modellberegningene av hvor mye luselarver det er i vannmassene og observasjonene på villfisk.

Bruker laks så mye energi på å komme seg forbi menneskeskapte hindringer at det påvirker om den overlever til neste gyting? Det har forskerne undersøkt i ny studie.

Laksunger og laksesmolt dominerer i dietten til gjedde fanget i Tanavassdraget, og økt fiske på gjedde synes fristende. Men et uttak av de største gjeddene kan faktisk forverre situasjonen for laksebestanden i Tana som nå er på et historisk lavmål.

De foreløpige resultatene fra årets overvåking av lakselus på villfisk viser at utvandrende laksesmolt trolig ble negativt påvirket av lakselus i Boknafjorden og Hardangerfjorden. For sjøørret har lakselus trolig negativ effekt i deler av de undersøkte områdene opp til sør i Trøndelag

Da forfedrene til den lille laksefisken småblank svømte opp i Namsen for å gyte for 9500 år siden, ante de nok ikke at de aldri skulle få kjenne smaken av saltvann og sjø igjen.

Det blir stadig mindre laks i enkelte sunnmørske elver, samtidig øker oterbestanden i området. Det gir grobunn for konflikter.

Beverdemninger ser ikke ut til å påvirke tilstanden til ung laks og sjøørret i alle elver og bekker der beveren etablerer seg. En studie fra norske elver viser at fisken kan greie å ta seg forbi demninger.

Flere land har registrert lignende hudforandringer og dødelighet hos laks de siste årene. Nylig møttes forskere og forvaltere fra åtte land for å avdekke om det er samme sykdom.

NINA deltar for fjerde gang på Aqua Nor. Det nye i år er at NINA er en av 14 institusjoner på stor felles stand – Forskningstoget.     
 

NINA og Rovdata deltar også i år på De nordiske jakt- og fiskedager på Elverum. Dere finner oss i Stabbursgata fra fredag morgen!

Foreløpige tall fra overvåking av lus på villfisk viser at det er mye lakselus på ung villaks og sjøørret i Sognefjorden. I Hardanger og Rogaland rapporteres det derimot om  lite lus på undersøkt fisk.

Lakse- og aurebestandene i den infiserte elva Usma i Møre og Romsdal er så genetisk forskjellige fra bestandene i naboelva Driva at de bør ivaretas separat.

Bygging av fisketrapper har lange tradisjoner i Norge mens tiltak for nedvandring av fisk har vært få. Nyere teknologi og forskning har nå gitt muligheter for å gjennomføre tiltak for at fisk også skal kunne vandre trygt ned forbi vannkraftturbiner. 

Også i år er det vill laksefisk på Vestlandet og i deler av Midt-Norge som er hardest rammet av lakselus. Trolig har bestander av både laks og sjøørret blitt negativt påvirket.

Fra Rogaland til Sunnmøre har det vært mye lakselus på både laks og sjøørret i vår. Trolig har begge artene blitt negativt påvirket. Lenger nord var det generelt lite lus på vill laksefisk.

Etter 10 år har vi vurdert hvilken effekt opprettelsen av nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder har hatt. Har det endret forvaltningspraksis, og har det påvirket villaksen i elvene?

Oppdraget fra Fiskeri - og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) er å utvikle standardisert tellemetodikk og beregning av luseforekomst.
 

All radiomerket støing av sjøørret som passerte fiskesperra på vei ut til sjøen våren 2017 overlevde. Tre fjerdedeler av sjøørretene kom senere tilbake til Driva.

Generelt høyt smittepress av lakselus langs deler av kysten, førte i fjor til at laksesmolten som svømte ut fjordene på beitevandring i havet trolig ble negativt påvirket av lus. Spesielt utsatt var smolt på Vestlandet.

Vi vet i dag mye om villaksens liv i elver og vassdrag, men mindre om hva den utsettes for i havet. Nå forener sentrale forskningsmiljøer krefter i et nytt forskningsprosjekt for å undersøke hva som skjer med laksen mens den er i havet.

Årets overvåking av lakselus viser at det var mye lus på utvandrende laksesmolt på Vestlandet, mens det var lite lus på vill laksefisk fra Nordland og nordover.

Vedleggsrapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning sin vurdering av 179 elver er nå klar

De siste ukene har det vært så mye lakselus på villfisken at det sannsynligvis vil medføre dødelighet for både vill laksesmolt og sjøørret i Hordaland, Sogn og Fjordane og sørlige deler av Møre og Romsdal. Det viser de foreløpige resultatene fra vårens overvåking av lakselus langs kysten.

Nå oppsummeres 40 års overvåking av laks og sjøaure i Drivavassdraget. Ungfiskundersøkelser fra 1977 og fram til nå viser at parasitten Gyrodactylus salaris ga en dramatisk nedgang i tettheten av laksunger, og det er få eller ingen tegn til økt tetthet 40 år senere.

24 av 196 elver som ble undersøkt i fjor ble vurdert til å ha høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Resultatet fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks viser at det var noen flere elver med høyt innslag av oppdrettsfisk i fjor enn i 2015. Denne økningen skyldes delvis rapporterte rømningsepisoder i enkelte regioner.

Ny rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet (HI) har i fellesskap klassifisert genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander. Forskerne har klassifisert 175 laksebestander. Dette representerer 85 % av villaksressursene i Norge.