Fra i sommer skal Norsk institutt for naturforskning (NINA) forsøke å ta bilder av gaupe og andre store rovdyr med viltkamera i Nordland, Troms og Finnmark. Bildematerialet vil inngå i den nasjonale overvåkingen av store rovdyr.

Hvordan skal ei fjærlus som ikke kan fly finne mat som smaker av fugl? Jo, den tar en hopp-på-tur med ei fuglelusflue.

Hvilken type natur har størst karboninnhold i jorda? Kan kommuner stille krav til innhenting av kunnskap om karbonrike områder? En ny rapport oppsummerer hva vi vet om dette, og hvordan kommunene kan få mer kunnskap om karbon i jord. 

Vitenskapsrådet for lakseforvaltning la i dag fram oppdatert status for villaksen. Antallet villaks som kom tilbake fra havet var blant det laveste som noen gang er registrert også i 2022. Stadig flere laksebestander er kritisk truet på grunn av lakselus.

Kan bæsjeposer løse en grisete turistutfordring i Lofotodden nasjonalpark?

I dette ligger det at vi må ta vare på naturen, naturens verdi må vektlegges på lik linje med andre hensyn når beslutninger skal tas. Målet vårt er å bidra med vår kunnskap slik at ambisjonene i naturavtalen kan nås. Det skriver adm. direktør Norunn S. Myklebust i forordet til NINAs årsmelding for 2022.

Den nye policyen sikrer at NINA etterlever krav fra oppdragsgivere og forskningsfinansiører og gjør forskningen vår tilgjengelig for forskerfellesskapet og allmennheten.

NINA har sett på mulighetene for en ny, norsk mekanisme for å finansiere restaurering av myr. Det kan komme både natur, klima og investorer til gode.

Bruk av agentbaserte modeller (ABM), er et nyttig verktøy for å forutsi virkningene av menneskelige påvirkninger på sjøfugler.

Nye vitenskapelige modeller kan hjelpe oss med å velge de mest naturvennlige alternativene ved utbygginger, og de beste områdene å restaurere.

Det er så mye lakselus på villfisk på Vestlandet og Midt-Norge at det trolig får negative effekter på overlevelsen i mange områder.

Mangel på opplæring i naturrestaurering står i veien for å restaurere mer ødelagt natur. I et nytt EU-prosjekt skal naturforskere lage utdanningsmateriell og -opplegg i samarbeid med fagskoler.

Besøkstallene i fjellområdene i Reinheimen nasjonalpark har endret seg stort siden 2011, viser en undersøkelse blant de besøkende. Utenlandske turister strømmer til innfallsportene til nasjonalparken, og mange besøker Reinheimen for første gang.

Gaupeprosjektet med viltkamera på Nordmøre dokumenterte i år en nedgang i antall gauper i området, sammenlignet med året før. Samtidig ble det påvist to familiegrupper av gaupe på et lite areal. 

Den er en klimahelt som blir tråkka på og forsurer miljøet rundt seg, men navnet er magnifikt. Torvmosen Sphagnum magniae er oppkalt etter NINA-forsker Magni Olsen Kyrkjeeide.

Europeiske ferskvannsmuslinger står ovenfor en naturmangfoldskrise. Forskere fra hele Europa har derfor gått sammen for å lære mer og finne løsninger som kan hjelpe muslingene.

Elvesandjegeren er avhengig av elvebredder med fin sand. Menneskelig aktivitet er i ferd med å legge artens tilværelse i grus.

Menneskelig atferd endret seg til dels dramatisk under nedstengninger i de første ukene og månedene av den globale COVID-19-pandemien. Det resulterte i at pattedyr på land endret atferd, viser en studie publisert i Science av et stort internasjonalt forskerteam. Flere NINA-forskere har bidratt med data fra prosjektene sine om hjortevilt og bjørn.

Villsvin er på full fart inn i norsk natur igjen. Ved hjelp av radiosendere får forskerne peiling på hvor store områder villsvinene bruker, når de er aktive og hvordan de sprer seg.