Ny forskning gir bedre oversikt over hvor mye tamrein en bjørn faktisk spiser, og hvilke bjørner som gjør skade. Kunnskapen gjør det mulig å beregne erstatningen for drepte tamrein mer presist.  

De store rovdyrene har vendt tilbake til Europa, men ulvens vern blir redusert. Et stort EU-prosjekt, ledet fra Norge, skal finne ut hvordan vi sikrer en best mulig sameksistens mellom mennesker og rovdyr.

Forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) har studert data fra ni GPS-merkede kongeørn for å se hvor ørnene flyr, og hva de gjør i løpet av dagen. De fant ingen tegn til at ørnene aktivt oppsøkte sauebeiter og kalvingsland når lam og reinkalver var små.

Jervetispene parrer seg i mai-juli, men utviklingen av fosteret starter ikke før rundt vintersolverv. Ny forskning viser at 90 prosent av valpene blir født mellom 5. februar og 11. mars, med et gjennomsnitt på den 23. februar.

Flere viltkamera som tilhører NINA fanget i fjor opp ei gaupe som mangler nedre del av høyre frambein. Utrolig nok ser den ut til å klare seg godt.  

En evaluering av gaupeovervåkingen i fire kommuner på Nordmøre og i Trøndelag viser at bruk av avstandskriterier kan både over- og underestimere antall familiegrupper av gaupe, men at overvåkingen påviser de fleste familiegruppene i området. Når snøforholdene var dårlige, fungerte viltkamera fint som et tillegg i overvåkingsmetodene.

Nye utbredelseskart viser at de store rovdyrene sprer seg i Europa. Det er gledelig for rovdyrbestandene, men det er også en kilde til konflikter med beitedyr og mennesker.

Samme hai kan stå bak flere ulike angrep på mennesker og være et såkalt «problemindivid». I stedet for masseutslakting av hai etter et haiangrep, anbefaler forskerne mer målrettede tiltak som å fjerne individet.

DNA-analyser ved Norsk institutt for naturforskning viser at gullsjakalen som er påvist i Kåfjord i Troms har samme genetiske signatur som individer i Baltikum og Kaukasus. Den regnes for å være i ekspansjonsfronten for en art som sprer seg i Europa.

Data fra den DNA-baserte overvåkingen av jerv viser at mange individer etablerer seg i relativt kort avstand fra oppvekstområdet, men begge kjønn kan spre seg over store områder.

En ny studie fra NINA har dokumentert det mange antar; når antall jerver i et område går opp, så øker også tapene av lam i beitelagene i området. Hiuttak av voksen jerv reduserte tapene de første ett til to årene etterpå, mens lisensjakt ikke hadde en slik effekt lokalt.

Forskerne jakter på svaret, så staten kan gi reineierne en mest mulig korrekt erstatning for tapte dyr.

Folk på bygda og i byene er mer enige om store rovdyr enn vi får inntrykk av gjennom den offentlige debatten. En fersk undersøkelse viser at samtlige av de fire store rovdyrene fortsatt er godt likt av den norske befolkningen.

For første gang har forskere sett en hannbjørn drepe en elgkalv, uten at mennesker var i nærheten. Det var mulig fordi både bjørnen og mora til kalven var utstyrt med GPS-halsbånd med nærhetssensorer.

Arealplanlegging og kunnskapsberedskap var viktige tema da statssekretær Kjersti Bjørnstad i Klima- og miljødepartementet besøkte NINA mandag. Hun fikk høre mer om soneforvaltning på rovvilt, utfordringene til villrein, og hvordan forskningen kan hjelpe kommunene til å utføre en bærekraftig arealplanlegging.

Fra i sommer skal Norsk institutt for naturforskning (NINA) forsøke å ta bilder av gaupe og andre store rovdyr med viltkamera i Nordland, Troms og Finnmark. Bildematerialet vil inngå i den nasjonale overvåkingen av store rovdyr.

Gaupeprosjektet med viltkamera på Nordmøre dokumenterte i år en nedgang i antall gauper i området, sammenlignet med året før. Samtidig ble det påvist to familiegrupper av gaupe på et lite areal. 

Gjennom forskning på bjørnens dvale har forskere funnet en mekanisme i blodet som kan være med å redusere faren for blodpropp hos mennesker.

Onsdag 30. mars sendte vi et rovdyrwebinar med tema vandringer og områdebruk hos ulv og bjørn. Du finner lenke til et opptak av sendingen i saken!

Rovdyrforskningen er avhengige av et utstrakt samarbeid med utøverne i reindrifta. For å skape nødvendig tillit er det viktig med nærhet og åpenhet om forskningens hensikt og resultater.