DNA-analyser blir en stadig viktigere metode i forskning og naturovervåking. For å møte økt etterspørsel fra forvaltning og industri åpnet Norsk institutt for naturforskning (NINA) i dag NINAGEN som er et nasjonalt senter for biodiversitetsgenetikk i Trondheim.

I mange år har parklindetrær fått skylda for at humler dør i hopetall, men årsaken er neppe så enkel som vi trodde. Humlene ser ut til å sulte i hjel, dø av alderdom eller ende som fuglemat. En mer spennende teori er at humla blir avhengig av koffein fra trærne.   

Visste du at vi har så mange som 42 ulike arter stikkevepser i Norge, men at bare 12 av disse tilhører de sosiale stikkevepsene? Nå kommer boka med en komplett oversikt over norske stikkevepser. Boka egner seg for alle, fra nybegynnere til erfarne fagfolk.

NINA-forskere har utviklet en DNA-basert metode som har revolusjonert overvåkingen av insekter i Norge. På to år har de funnet minst 16 000 arter, og over 400 av dem er aldri før registrert her i landet.

Torsdag var Klima- og miljøminister Espen Barth Eide på besøk på NINA-huset i Trondheim. Der fikk han høre mye spennende fra NINAs forskning på naturen, blant annet om overvåking av insekter, havnespy og store rovdyr. 

I dag lanseres Marihøner på Artsdatabankens sider Arter på nett. Her kan du bli nærmere kjent med alle de norske marihønene.

Med mye nerding, og litt flaks, kan Arnstein Staverløkk føye til to nye insekter på lista over norske arter.

Bærekraft, arealer under press, økosystemtjenester, naturregnskap, fornybar energi, naturrestaurering og høyteknologisk naturforskning er noen av stikkordene fra NINAs fagseminar 2021. 

Forskerne har saumfart land og strand på leting etter den sjeldne sommerfuglen klippeblåvinge. Kartleggingen viser rekordlavt antall klippeblåvinger i 2020.

13 år etter at han samlet med seg noen afrikanske viklere til sommerfuglekspert Leif Aarvik, fikk Anders Endrestøl æren av å dele navn med en av dem.

Forskere ved NINA har flyttet eremitter de fire kilometerne fra Tønsberg gamle kirkegård til eikehagen ved Berg fengsel i håp om å etablere en levedyktig bestand der. Siden har ingen har sett spor av dem, inntil de overraskende dukket opp på et videoopptak. 

Sondre Dahle stikker trolig av med prisen for årets myggfunn. Trehullmyggen var ikke sett på over 90 år her i landet, da NINA-biologen oppdaget den i Kristiansand nå i sommer.

Lindetrær i bynære strøk har stått laglig til for hugg når massedød av humler skal forklares, men de fleste humlene ser ut til å sulte i hjel, dø av alderdom eller bli spist av fugler.

Ildtegen har spredt seg som ild i tørt gress i Nord-Europa de siste 15 årene, og insektarten er et av de nyeste tilskuddene til norsk fauna. Men hvordan kom den seg hit?

Miljø-DNA er den mest kostnadseffektive måten å identifisere insekter på. Det viser et pilotprosjekt som skal bane vei for en løpende overvåking av insekter over hele landet.

Vindkraftverk påvirker trolig ikke det totale antallet insekter i Norge i særlig grad. Likevel anbefaler forskere å vurdere effekten på særlig sårbare populasjoner før vindkraft bygges ut.

Den sterkt truede arten stor elvebreddedderkopp blomstrer i områder hvor hagelupin og rynkerose er fjernet på Langøra Nord i Stjørdal. I høst ble det høyeste antallet edderkopper registrert siden ryddingen startet.

Forekomsten av skjeggkre har økt dramatisk i Norge de siste årene. Da NINA-forsker Stein Ivar Johnsen fant skadedyret i sitt eget hus på Lillehammer gikk han vitenskapelig til verks for å bekjempe arten. Nå er huset helt fritt for skjeggkre.

Villbiene i Norge har fått et saftig bidrag i kampen for tilværelsen. Juiceprodusenten Sunniva har delt ut 50 000 biehus de siste to årene, med naturfaglig bistand fra NINA.

NINA-forskere har avdekket over en million blindpassasjerer som følger med import av hageplanter. For å intensivere jakten på fremmede arter, anbefaler de nå enda mer bruk av ny teknologi som miljø-DNA.