Nytenkende offentlig forvaltning, tverrfaglig forskningskompetanse, KI-genererte muligheter og 19 millioner fra Forskningsrådet, det er oppskrifta på hvordan vi kan få en arealbruk som tar hensyn til natur og klima.
Den er en klimahelt som blir tråkka på og forsurer miljøet rundt seg, men navnet er magnifikt. Torvmosen Sphagnum magniae er oppkalt etter NINA-forsker Magni Olsen Kyrkjeeide.
Bevaring av myr hindrer klimagassutslipp og tap av natur. Med en ny kalkulator kan utbyggere og arealplanleggere beregne hvor mye karbon som ligger lagret i ei myr.
Sanddyner er viktige leveområder for flere truede arter og betyr mye for samfunnet. I en ny rapport foreslår forskere tiltak for å ta vare på denne sårbare naturtypen.
Reinlav er mer enn fôr for rein. Denne soppen, som utgjør en stor del av vegetasjonen i nordområdene, har en kjølende effekt og bidrar til å regulere klimaet.
Verdens beste metode for å fange karbon - finnes allerede! Naturen gjør denne jobben for oss. Gratis.
Området som ble brukt til testing av klasebomber og annen ammunisjon på Hjerkinn på Dovrefjell var en diger død firkant av grus. Slik fant forskerne ut hvordan de best kunne bruke lokale arter til å restaurere den ødelagte naturen.
Er det mulig å forstå et kvidder av hva fuglene synger om? NINA-forsker Carolyn Rosten fanger lyd fra fugler og andre dyr for å finne ut mer om hvordan ting henger sammen i naturen.
Kan en klimaløsning være så enkel som å gjøre ingenting? Ja, faktisk er det kanskje den aller beste - men vanskeligste - av dem alle.
Visste du at vi har så mange som 42 ulike arter stikkevepser i Norge, men at bare 12 av disse tilhører de sosiale stikkevepsene? Nå kommer boka med en komplett oversikt over norske stikkevepser. Boka egner seg for alle, fra nybegynnere til erfarne fagfolk.
Hva bør vi la stå i fred for at naturen skal gjøre klimajobben for oss? På hvilken arena står kampen om arealene og hvordan skal vi forholde oss til FN-rapportenes mål om gjennomgripende endringer? Det er noen av spørsmålene vi prøver å svare på i den nye podkastserien om bærekraft.
Tap av biologisk mangfold er kanskje ikke like lett å se som klimaendringer, men når vi måler status og trender i naturen peker alle pilene nedover. I en ny studie peker forskerne på hva som hindrer Norge i å få til en felles klima og naturkur, og foreslår tiltak for å løse klimakrisa uten å forsterke naturkrisa.
Forskerne vil kombinere tekniske, økologiske og økonomiske hensyn for å finne ut hvor det er best å bygge ut fornybar energi uten å ødelegge natur.
Bærekraft, arealer under press, økosystemtjenester, naturregnskap, fornybar energi, naturrestaurering og høyteknologisk naturforskning er noen av stikkordene fra NINAs fagseminar 2021.
Hva slags turgåer er du? En som følger stien til flotte utkikkspunkt, eller en som rabiat søker etter villmark hvor du kan være alene?
Hvordan skal vi ta vare på artsmangfold og skogens viktige rolle som karbonfanger og karbonlager – samtidig med at skogbruket kan drive næring? Bli med på åpent digitalt seminar 2. juni!
Naturrestaurering er resepten doktor Dagmar Hagen foreskriver for å bekjempe klimaendringer og stoppe tapet av biologisk mangfold. Medisinlista får du på Naturrestaureringskonferansen 18. og 19. januar.
I desember fikk åpen grunnlendt kalkmark status som Utvalgt naturtype. Over ti år med overvåking gir et godt grunnlag for å ta vare på denne artsrike naturtypen.
NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.Følg oss på: