Ny rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. 

Opprusting av grensegjerder skaper trøbbel for dyrelivet i Øst-Europa og Sentral-Asia. Mange arter fanges i gjerder og stenges ute fra sine leveområder, viser ny forskning. Utviklingen tvinger fram en revurdering av dyreforvaltningen i Eurasia.

Lomvien har funnet sitt paradis: på Hornøya i Finnmark er bestanden av den utrydningstrua sjøfuglarten 15-doblet de siste tretti årene. Etter lang tids grubling har forskerne funnet ut hvorfor.

SEAPOPs årsbrosjyre oppsummerer bestandsutvikling, hekkesuksess og voksenoverlevelse for norske sjøfugler. Både krykkjene og lundene på Røst innehar nå den nedslående rekorden i lengste serie mislykkede hekkinger for noen norsk sjøfuglkoloni.

Tirsdag var statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og Miljødepartementet med Norsk institutt for naturforskning (NINA) ut i Østmarka ved Oslo for å sjekke et viltkamera. På kameraet ventet en skikkelig storfangst; et videoopptak av ulvene i Østmarka i jakt på det som trolig er mus. 

Stokkmaur og rød skogmaur har du sikkert hørt om, men visste du at vi har 65 maurarter i Norge? Disse gjør en uvurderlig jobb i naturen.

Det er ikke bare føttene til krykkja som er svart, men også framtida. På grunn av klimaendringene kjemper måkearten for å overleve, og den kan forsvinne helt i løpet av 50 år.

Tidligere var sur nedbør den største trusselen for norsk innlandsfisk. I dag er det uvettig og ulovlig spredning av fremmede fiskearter vi frykter mest. Den sure nedbøren kunne stoppes, uønska fiskearter er det langt verre å gjøre noe med. I fjor registrerte forskere fra NINA 25 nye tilfeller av spredning av til sammen 11 fiskearter. Denne utviklingen er dårlig nytt både for naturmangfoldet og fritidsfiskerne.

Stikkmygg etterlater kløende stikk, men enkelte arter kan også overføre sykdom. Nå skal forskerne se nærmere på hvilke arter stikkmygg som finnes i Norge, for i dag mangler en oppdatert oversikt. 

Når NRK i dag drar i gang storsatsingen sakte-TV fra fuglefjellet er det mange av sjøfuglforskerne i Norsk institutt for naturforskning (NINA) med på laget.

En spørreundersøkelse utført blant gåsejegere i Nord-Trøndelag viser at jegerne ønsker å være informert og involvert i forvaltningen ved blant annet å rapportere om jaktuttak. Dette er godt nytt for implementeringen av en internasjonal forvaltningsplan for kortnebbgås. 

Det er et misforhold mellom kravene om en svært presis forvaltning av de store rovdyrartene, og de naturlige forutsetningene. Biologisk sett er de største utfordringene i rovviltforvaltningen knyttet til rammebetingelsene, og ikke hvem som tar avgjørelser. Rovviltnemndene befinner seg i et uklart farvann mellom forvaltning og politikk. Hvordan man ser på deres rolle, avhenger av hva man mener om rovviltpolitikken. Konfliktene handler i stor grad om hvordan landets arealer skal brukes, og opprettelsen av regioner og nemnder ser ikke ut til har endret konfliktnivået.