Det er gått ti år siden Rovdata ble lansert 30. november 2010 med et fagseminar på Rockheim i Trondheim. Målet var å styrke rovviltovervåkingen i Norge. Siden den gang har vi jobbet for å levere presise bestandstall på gaupe, jerv, brunbjørn, ulv og kongeørn i Norge.

Produksjonsområdene 2 og 3 fra Ryfylke til Sotra er i kategorien med høyest sannsynlig dødelighet av villaks forårsaket av lakselus. Områdene 4 og 7 ligger i den mellomste kategorien, mens de resterende ni områdene er vurdert til å ha lav sannsynlig dødelighet.

Elvemuslingen går sterkt tilbake på grunn av oss mennesker. For å redde den sårbare arten er det ikke nok å sette inn tiltak akkurat der muslingene står, vi må vurdere tilstanden i hele nedbørfeltet.

Økt ferdsel med snøskuter har stort konfliktpotensial, men to kommuner viser at det er mulig å etablere løyper uten å skape store konflikter.

På strekningen Rogaland – Trøndelag ble det observert mye lakselus på villaks og sjøørret i år. Det var også godt samsvar mellom modellberegningene av hvor mye luselarver det er i vannmassene og observasjonene på villfisk.

Forskere ved NINA har flyttet eremitter de fire kilometerne fra Tønsberg gamle kirkegård til eikehagen ved Berg fengsel i håp om å etablere en levedyktig bestand der. Siden har ingen har sett spor av dem, inntil de overraskende dukket opp på et videoopptak. 

I mer enn en fjerdedel av alle alkefuglene som ble undersøkt utenfor hekkesesongen lå kvikksølvnivået over grenseverdien for forgiftning.

For både samiske og ikke-samiske jegere er naturopplevelser, rekreasjon og avkobling den viktigste motivasjonen for småviltjakt.

Slakteavfall og åtsler i skogen gir gode tider for smårovvilt og kråkefugl. Det kan skape trøbbel for hønsefuglene. I Lierne har de klart å snu trenden, og her er det mer skogsfugl enn på lenge.

Omfattende registrering av grågås og hvitkinngås i Ytre Oslofjord gir oversikt over lokale forekomster.

Oljeinstallasjoner til havs fungerer som tilfluktssted for hekkende krykkjer. Selv om det bare er snakk om noen tusen individer, produserer disse fuglene i snitt flere unger per reir enn krykkjer i naturlige kolonier langs norskekysten, og det er godt nytt for den utarmede norske krykkjebestanden.

Naturindeks for Norge gir en oversikt over utviklingen av biologisk mangfold i Norge. Naturindeks 2020 viser at det er stor variasjon i tilstanden mellom de største økosystemene.

Kun fem vindkraftanlegg på land tilfredsstiller WWFs kriterier, viser en vurdering gjort av Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Mye sykling fører til mer slitasje på stier, spesielt i fuktig terreng. Bredden på stiene øker fordi folk styrer unna de fuktige og gjørmete partiene, viser ny studie.

Den sirkumpolare sjøfuglgruppen under CAFF og Arktisk Råd har utarbeidet en bevaringsplan for krykkje Rissa tridactyla, en art som har gått kraftig tilbake på verdensbasis siden 1970-årene. Planen inneholder fire hovedmålsetninger, og det er definert konkrete tiltak for å oppnå disse målsetningene.

34 år etter Tsjernobyl-ulykken finner forskere fortsatt radioaktiv forurensning i ville planter i Norge. På Børgefjell er nivået av radioaktivitet opptil 19 ganger høyere enn på Solhomfjell. 

To voksne fjellrever og seks valper har rømt fra avlsstasjonen på Sæterfjellet i Oppdal etter at tre innhegninger blåste ned. Samtlige valper er allerede fanget inn.

Bærekraftig sertifisering av palmeoljeplantasjer kan gi reduksjon i fattigdom, men timingen for sertifiseringen er en av flere faktorer som påvirker effekten.

Hva vil skje dersom vi setter ut genmodifiserte organismer med DNA-biter som sprer seg uvanlig raskt? Forskere ved NINA og NTNU viser hvordan matematiske modeller kan gi svar.

Rypebestanden i Norge har økt i perioden 2009-2020, viser beregninger gjort med nye modeller. For første gang er dataene fra Hønsefuglportalen analysert samlet.