Arealplanlegging og kunnskapsberedskap var viktige tema da statssekretær Kjersti Bjørnstad i Klima- og miljødepartementet besøkte NINA mandag. Hun fikk høre mer om soneforvaltning på rovvilt, utfordringene til villrein, og hvordan forskningen kan hjelpe kommunene til å utføre en bærekraftig arealplanlegging.

Områdene fra Salten og nordover viser økte tettheter av rype sammenliknet med i fjor. I Sør- og Midt-Norge er situasjonen den motsatte, med en betydelig nedgang fra i fjor.

Resultatene fra et forskningsprosjekt på Fosen viser at de fleste kongeørnene tok få lam i løpet av beitesesongen, og at en høy tetthet av kongeørn ikke nødvendigvis innebærer høye lammetap. Å felle kongeørn er i tillegg forventet å ha kortsiktig effekt på lammetapet ettersom nye ørner raskt fyller det tomrom som blir etter de som tas ut.

Fra i sommer skal Norsk institutt for naturforskning (NINA) forsøke å ta bilder av gaupe og andre store rovdyr med viltkamera i Nordland, Troms og Finnmark. Bildematerialet vil inngå i den nasjonale overvåkingen av store rovdyr.

Elvesandjegeren er avhengig av elvebredder med fin sand. Menneskelig aktivitet er i ferd med å legge artens tilværelse i grus.

Etterundersøkelsen bekrefter at det er store mengder trekkfugl som passerer området både vår og høst, men dødeligheten som følge av kollisjoner med turbinene er ikke betydelig. Det er imidlertid ikke et enkeltstående vindkraftverk, men summen av menneskeskapte barrierer langs trekkrutene som vil avgjøre framtida til sårbare arter av trekkfugler.

Bevaring av myr hindrer klimagassutslipp og tap av natur. Med en ny kalkulator kan utbyggere og arealplanleggere beregne hvor mye karbon som ligger lagret i ei myr.

Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har i dag for første gang merket et villsvin med GPS-sender i Norge, og flere står for tur. Målet er å få en bedre forståelse av hvor villsvinene lever og sprer seg i landet, og dermed være bedre forberedt ved et utbrudd av dyresykdommen Afrikansk svinepest.

Etter at skrantesjuke for første gang ble påvist i Norge i 2016 har norske villreinjegere levert hjerne- og lymfeknuteprøver fra mer enn 15.000 villrein. En fersk studie beskriver og evaluerer kartleggingsprogrammet for skrantesjuke hos villrein som denne prøvetakingen er en del av. Kartleggingen har dokumentert skrantesjuke på Hardangervidda, mens forskerne har beregnet sannsynligheten for at skrantesjuke ikke finnes i våre resterende villreinområder.

Overvåking over fire tiår viser at økt predasjon fra rovfugler kan bli tungen på vektskålen for sjøfugler som allerede sliter.

Resultatene fra årets overvåking av lus på villaks viser at det var lite lus i Boknafjorden, mye i Hardangerfjorden og Sognefjorden, og lite i Romsdals-, Trondheims- og Altafjorden.

NINA strømmer et nytt rovdyrwebinar fredag 9. desember klokka 1130 og tema denne gang er «Hvor gode er gaupetallene?». Se lenke til sendinga i denne saken!

Produksjonsområdene 3 fra Karmøy til Sotra og 4 fra Nord Hordaland til Stadt er i kategorien med høyest sannsynlig dødelighet av villaks forårsaket av lakselus. Områdene 2, 5, 6, 7 og 8 ligger i den mellomste kategorien, mens de resterende seks områdene er vurdert til å ha lav sannsynlig dødelighet.

Variasjon i antall smågnagere påvirker mange andre arter som lever i fjellet. Kamerafeller gir verdifull kunnskap om smågnagerne og gjør det lettere å forstå tilstanden til fjelløkosystemet.

DNA-analyser blir en stadig viktigere metode i forskning og naturovervåking. For å møte økt etterspørsel fra forvaltning og industri åpnet Norsk institutt for naturforskning (NINA) i dag NINAGEN som er et nasjonalt senter for biodiversitetsgenetikk i Trondheim.

Hjorten blir stadig mer utbredt og er nå sannsynligvis landets mest tallrike hjorteviltart. Samtidig går elgbestanden ned i store deler av landet. Utfordringene står i kø i forvaltningen av hjortevilt.

36 år etter Tsjernobyl-ulykken finner forskere radioaktiv forurensning i ville planter i Norge.

Er det mulig å forstå et kvidder av hva fuglene synger om? NINA-forsker Carolyn Rosten fanger lyd fra fugler og andre dyr for å finne ut mer om hvordan ting henger sammen i naturen.

– Foreløpige analyser viser at rømt laks som svømmer opp i elvene kommer fra nærområdet – men ikke nødvendigvis samme produksjonsområde, sier havforsker Vidar Wennevik.

NINA-forskere har utviklet en DNA-basert metode som har revolusjonert overvåkingen av insekter i Norge. På to år har de funnet minst 16 000 arter, og over 400 av dem er aldri før registrert her i landet.