Nyheter

 

Bør skyte færre ryper

Publisert: 9. september 2011
Tekst: Oddmund Rønning

En ny studie på radiomerket lirype viser at 30% jaktuttak er for høyt.

Bør skyte færre ryper
Det er rom for en god del høsting i rypebestandene, men det kan få store konsekvenser om det tas ut for mye. Foto Jan Ove Gjershaug
Tidligere har mange ment at opp mot 30% jaktuttak er greit med en antagelse av at det meste kompenseres av økt overlevelse for de som er igjen etter jakta. En ny studie på radiomerket lirype viser at dette er for høyt, og at man bare kan høste omkring halvparten av dette hvis man vil unngå en negativ effekt på neste års rypebestand.
 

- Ved et uttak rundt 15% så vi at mye av jaktdødeligheten ble kompensert ved økt overlevelse i resten av bestanden. Men samtidig så vi at når jaktuttaket var det dobbelte ga det store negative utslag på overlevelsen, sier forsker Erlend B. Nilsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).


Viktig for jaktuttaket
Den nye studien er en analyse av materiale fra et stort forsøk med over 200 radiomerkede ryper i Selbu og Meråker på slutten av 1990-tallet. Eksperimentet ble gjennomført med ulikt jaktuttak i atskilte områder – henholdsvis 0, 15, og 30% jaktuttak. – Overlevelsen ved 15% jaktuttak var ikke veldig forskjellig fra den vi så i kontrollområdene uten jakt. Dette er et stort og representativt eksperiment, og vi mener at vårt resultat vil være gyldig for mange jaktområder, sier Nilsen.

I undersøkelsen var den årlige overlevelsen i områder med 0% jakt 54%, i områdene med 15% jaktuttak var den 47%, mens i områder med 30% jaktuttak var den helt nede i 30%. – Den total dødeligheten ved 15% jaktuttak var ikke høyere enn at neste års hekkebestand ikke blir vesentlig forskjellig fra områder uten jakt.

Et annet funn i studien var at det høyeste jaktuttaket også så ut til å ha negativ effekt i etterkant av jakta. – Ved fravær av jakt eller moderat jaktuttak er det vanligvis lav naturlig vinterdødelighet i innlandsbestander av lirype. Ved 30% jaktuttak er det i denne studien en tydelig økning av vinterdødeligheten, sier Nilsen.

 
Figur: Kurvene viser overlevelsen av liryper gjennom året. Kurvene viser tydelig hvordan overlevelsen flater ut i vintermånedene for 0% og 15% jaktuttak, mens den fortsetter å falle etter jakta for 30%. Det skyggelagte feltet viser perioden jakten pågikk i eksperimentet.

 

Robust svar på gammelt spørsmål
Tidligere har man trodde at det kunne skytes ubegrenset fra en rypebestand uten å påvirke den negativt. Svake og svingende rypebestander har de senere tiårene aktualisert spørsmålet om i hvilken grad bestandene kan kompensere for jaktuttak gjennom en lavere naturlig dødelighet. – Det som gjør dette studiet mer robust enn tidligere studier er at dette er gjort som et stort eksperiment med mange radiomerkede individer, sier Nilsen.

- Kunnskapen om hvordan jaktuttaket påvirker den totale dødeligheten i en rypebestand er viktig for å forstå jaktas betydning, sier han.

Studiet er publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Journal of Animal Ecology tidligere i år. Canadieren Brett Sandercock, som over ett år var gjesteforsker hos NINA, har ført det i pennen sammen med NINA-forskerne Erlend B. Nilsen, Henrik Brøseth og Hans Christian Pedersen. (artikkelen fortsetter under bildet)

Merking av rype ved Finnkoisjøen i Meråker. Foto Henrik Brøseth


Ikke årsak, men løsning
- Årsaken til den lave bestanden vi har sett i de seinere åra er ikke primært et resultat av for hard jakt, selv om dette enkelte steder nok kan ha bidratt en god del, sier Hans Christian Pedersen, seniorforsker i NINA. De lave bestandene skyldes også naturgitte og menneskeskapte forhold som ikke direkte har med jakt å gjøre. Dette kan være manglende smågnagersvingninger, økende bestander av generalistpredatorer som rødrev, ravn og kråke, forstyrrelse, tekniske installasjoner og habitatendringer. Men når bestandene blir lave blir de også mer sårbare for andre dødelighetsfaktorer, så som jakt.

- Mens mange av de andre negative faktorene er vanskelig å gjøre noe med på kort sikt, kan vi gjøre noe med jaktdødeligheten. Derfor har vi de siste 10-15 åra vært opptatt av å prøve å forstå hvordan jakt virker inn på bestandene og hvordan vi best kan gjennomføre en tidsriktig jaktforvaltning, sier han.

Forskjellige begrensinger
- Jaktuttaket varierer nok veldig fra område til område, sier Pedersen. Enkelte svært populære områder kan ha et ganske formidabelt jaktuttak, mens andre områder kan være beskyttet pga begrenset tilgjengelighet. Terreng hvor de samme jegerne leier terrenget på åremål for en lengre periode har ofte også mer moderate jaktuttak. - Svært mange forvaltere har i dag innført en eller annen begrensning, enten i form av bag limit, kortere jaktsesong eller redusert antall solgte jaktkort, sier han. Det betyr at jaktuttaket i dag er redusert i de mest populære områdene.

Viktig med taksering
- På bakgrunn av de undersøkelsene vi har gjennomført kan vi med rimelig sikkerhet si at et jaktuttak på omkring 15% av høstbestanden er forsvarlig, sier Pedersen. Utfordringen blir å skaffe seg kunnskap om størrelsen på høstbestandene i ulike områder. Dette krever tilstrekkelig med taksering i forkant av jakta, og et problem er selvfølgelig at vi ikke kan taksere hele Norge. - Det blir derfor viktig å vite hvilke områder som bør takseres for å ha størst mulig overføringsverdi til omkringliggende ikke-takserte områder, sier han. Dette bør vi vite for med noenlunde grad av sikkerhet kunne beregne hvor mange ryper 15% av høstbestanden tilsvarer. Fordelingen av denne kvoten blir et spørsmål som forvalterne må løse.

Tenk på fremtiden
- Våre resultater viser tydelig at jegerne på lang sikt er tjent med ikke å skyte en for stor del av rypebestanden nå i høst, sier Pedersen. som for tiden har permisjon fra NINA for å jobbe med en ny bok om rypeforvaltning.

Kontaktperson i NINA: Erlend B. Nilsen, telefon 41425684

 

 

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: