Utviklingen av vingefjær varierer stort hos grågjess i Vesterålen. Derfor er det vanskelig å fastslå om det skal være endringer i dato for tidlig jakt på dyrkamark.
Gåsejegere som bidro i prosjektet for å evaluere utvikling av vingefjær hos grågås i Vesterålen. Foto © Ove Martin Gundersen
Et varmere klima, med en tidligere vår, medfører også at grågjessene ankommer Nord-Norge før om våren. At grågåsa hekker tidligere har også vært hovedargumentet fra flere lokale interessenter for å framskynde den regulære jaktstarten i Nord-Norge fra 15. august, som den er i dag.
Mister flygeevnen under fjærskiftet
I tre år er utviklingen av vingefjær hos grågjess i Vesterålen vurdert i et samarbeidsprosjekt mellom Norsk institutt for Naturforskning (NINA) og Norges Bondelag. Gjessene skifter vingefjærene samtidig, noe som gjør at de også mister evnen til å fly i en periode. Flygeevnen kommer gradvis tilbake, og den regulære jaktstarten er fastsatt ut fra dette hensynet.
– Det er helt riktig at vi har observert grågjess som flyger i juli, og det var også utgangspunktet for prosjektet. Ved å felle gjess før den regulære jaktstarten, kan vi undersøke fjærutviklingen og vurdere i hvilken grad dette gjelder for flere gjess i regionen, og om det kan være grunnlag for tidligere jaktstart, sier seniorforsker Ingunn Tombre i NINA.
Tillatelse til å felle grågjess i kommunene Andøy, Hadsel og Sortland ble gitt av Miljødirektoratet. I samarbeid med kommunene og lokale, opplærte, jegere ble det felt gjess i dagene før den ordinære jaktstarten i 2020-2022.
Stor variasjon i vingeutvikling
– Det som kanskje overrasket oss mest, var den store variasjonen i vingeutvikling for gjessene som ble felt. Det var gjess som hadde kommet langt i vingefjærutviklingen i slutten av juli, men også gjess som hadde dårlig utviklede fjær i august, forteller Ove Martin Gundersen, leder av Norges Bondelags gåseprosjekt finansiert av Miljødirektoratet.
Variasjonen gjør at det ut fra et dyrevelferdsperspektiv ikke synes etisk forsvarlig å endre den ordinære jaktstarten slik den er i dag, eller gi spesifikke råd for når den egentlig bør starte, basert på de data vi har samlet inn i dag. I rapporten fra prosjektet foreslås det at kommuner med en lokal forvaltningsplan, basert på dagens regelverk, kan tillate en såkalt tidlig-jakt 14 dager før den ordinære jaktstarten.
Kan kun felles der det er skader
Her vil det være spesielle vilkår som ligger til grunn. Det er bare lov til å felle flygende gjess på de landbruksarealene som blir skadelidende av gjessenes beiting. Skal jakten starte enda tidligere enn dette, kan slike vilkår være viktige.
– Kunnskapen om hvordan vingeutviklingen er i perioden rundt den ordinære jaktstarten ellers i landet er begrenset. Derfor vil informasjon om tilsvarende variasjon andre steder også gi viktige bidrag til beslutningsgrunnlaget for forvaltningen, avslutter Tombre.
Les rapporten: Gundersen, O. M., Tombre, I. M. & Bakken, J. 2022. Vingefjærutvikling hos grågjess i Vesterålen. NINA Rapport 2188. Norsk institutt for naturforskning.
Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet, Nordland fylkeskommune, Andøy, Hadsel og Sortland kommuner, samt Norges Bondelag.