Nyheter

 

Krykkja trenger støtte for å overleve

Publisert: 2. juli 2019
Tekst: Jørn J. Fremstad

Mye måker i byene er en advarsel om trøbbel på kysten, og verst står det til med krykkjene. Den lille måkefuglen er verken aggressiv eller stjeler mat, men søker vern hos mennesker mot naturlige fiender.

Krykkja trenger støtte for å overleve
Krykkjene hekker samlet i kolonier, og ungene holder seg i reirene til de er klare til å fly hjemmefra. Foto: Tycho Anker-Nilssen, NINA

De skriker, skiter og stuper ned mot folk som nærmer seg ungene deres. Noen forsyner seg til og med fra kafébordene. Måker har pådratt seg et dårlig rykte hos mange, men det er en grunn til at de trekker inn til tettbygde strøk og oppfører seg slik de gjør. Kanskje det er på tide å måke mytene over bord?

– Bymåkene bør ikke være et irritasjonsmoment, men heller et varselsignal om tilstanden på kysten og ute i havet. Det beste vi kan gjøre er å trekke oss unna, og la de være i fred. Ved å vise litt hensyn til fuglene i en kort periode, kan vi sikre at de får unger på vingene, sier forsker Signe Christensen-Dalsgaard i Norsk institutt for naturforskning (NINA).  

Over halvparten er borte

Sju av de ti måkeartene som hekker i her i landet er nå på rødlista, som er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut fra Norge, og krykkja er den som sliter mest. I løpet av de siste 40 årene har bestanden av denne lille måken gått dramatisk tilbake i Norge. 60-80 prosent av krykkjene er forsvunnet, og arten er derfor kategorisert som sterkt truet.

– Vi må ta vare på artsmangfoldet, selv om det ikke passer helt inn i tilværelsen vår, sier Christensen-Dalsgaard.

Flykter fra kysten

– Som oss mennesker flytter måkene når tilværelsen blir tøff. De flyr bort fra kysten, fordi det er vanskelig å finne mat og de blir jaktet på av både andre fugler og pattedyr. For måkene er byer og tettsteder på mange måter perfekte leveområder, forteller Christensen-Dalsgaard.

Hustak og -vegger erstatter naturlige holmer og skjær. Her er måkene trygge for rovdyr som havørn, kråkefugler, rev og mink, som ellers utgjør en trussel langs kysten. Noen av måkeartene tar også gladelig for seg av matrester og annet søppel. Det kan gi bråk – helst i de tidlige morgentimer.

Men slik er ikke krykkja. Den er kresen i matveien, styrer unna matrester og oppsøker ikke folk for å rote i søppelbøttene.

La fuglene i fred

På denne tiden av året oppstår det ofte konflikter mellom mennesker og måker, når eggene klekker. Ungene forlater reiret raskt, og de voksne måkene kan oppleves som aggressive hvis vi kommer for nær de små.

Også her skiller krykkja seg fra andre måker. Krykkjene hekker samlet i kolonier, og ungene holder seg i reirene til de er klare til å fly hjemmefra. Foreldrene har derfor ikke behov for å jage vekk nærgående mennesker på samme måte som en del andre måkearter. De kan derimot oppleves som vel bråkete og skiter også til området rundt kolonien.

Får beskyttelse i byene

For krykkjene kan «urbaniseringen» være en nøkkel til suksess. Det viser seg nemlig at koloniene som er knyttet til bebyggelse ofte produserer mer unger enn de «naturlige» koloniene. Krykkjekolonien bak huset kan utvilsomt være irriterende, men husk at både krykkja og de andre måkeartene er fredet i hekkeperioden.

– Tenk på at denne lille måken faktisk er en sterkt truet dyreart på linje med pandaen og tigeren. Krykkjene som fostrer opp unger rett utenfor soverommet ditt kan være med på å bevare en sjøfuglbestand som står i fare for å bli utryddet langs norskekysten. Det er vel verd litt «måkestøy» i en kort periode? Spør Signe Christensen-Dalsgaard.

Kontakt: Signe Christensen-Dalsgaard

Les mer om overvåking av sjøfugl

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: