Banker og investorer bruker naturrisiko-verktøy som ikke viser hvordan de faktisk påvirker naturen.
Ved å ta med naturhensyn i investeringer, analyser av risiko og forretningsstrategier, kan næringslivet bidra til både lønnsomhet og redusert naturrisiko. Foto: Knut Andreas Eikland/NINA.
Naturen er selve grunnlaget for all økonomisk aktivitet. Alt vi produserer og forbruker – fra mat og vann til energi og materialer – springer ut fra naturens egne prosesser, som fotosyntesen, pollinering og vannets kretsløp.
Når natur ødelegges, blir økonomien mer sårbar. Tap av naturmangfold, ødelagte økosystemer eller utarming av naturens ressurser, kan føre til finansiell ustabilitet, økte kostnader fra produksjon, og risiko i investeringer. Dette påvirker både bedrifter, investorer og økonomien i Norge og verden forøvrig.
Når naturrisiko blir finansiell risiko
For å ivareta den økonomiske stabiliteten i samfunnet, ser derfor stadig flere på naturen og såkalt naturrisiko som en sentral del av økonomisk risiko.
Banker, investorer og bedrifter er i en særstilling i dette arbeidet. Ved å ta med naturhensyn i investeringer, analyser av risiko og forretningsstrategier, kan næringslivet bidra til både lønnsomhet og redusert naturrisiko.
EU har de siste årene satt klare rammer for å gjøre dette mulig. Gjennom nye regelverk og krav til analyse av naturrisiko, skal bedrifter vurdere hvordan deres virksomhet påvirker naturen – og hvordan naturtap igjen kan påvirke dem. Målet er å styre kapital og aktivitet i retning av en økonomi som ikke ødelegger naturens grunnlag, men i stedet bygger den.
Mot mer presise vurderinger av naturtap
Mange bedrifter ønsker å ta hensyn til naturrisiko. Men verktøyene de har for å kunne gjøre noe med denne risikoen, har store mangler.
Disse digitale systemene samler data om natur og økonomisk aktivitet. De skal hjelpe bedrifter med å forstå hvordan investeringer påvirker naturen, og hvordan naturtap kan påvirke risiko for bedriften.
Forskere fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har vurdert verktøyene som brukes for å kartlegge naturrisiko. De fant at de fleste verktøyene bygger på anslag og generelle tall i stedet for faktiske målinger fra aktuelle steder.
Dermed viser verktøyene kun mulige, men ikke faktiske, påvirkninger på naturen. Dette gjør dem mindre nyttige i både vurderinger om bærekraft og i forsøk på å senke risiko knyttet til natur.
Forskerne mener at vurderingene av risiko må baseres på åpent tilgjengelige og stedsspesifikke data om de viktigste årsakene til tap av natur. Dette gjelder spesielt arealendringer, vannforbruk og fremmede arter. Slike data er viktige for å sikre åpenhet og ansvarlighet, og for at bedrifter og myndigheter skal forstå de reelle konsekvensene av sine aktiviteter.
– Uten solide, lokalt forankrede data risikerer vurderingene å bli en avkryssningsøvelse i stedet for et verktøy for reell ivaretakelse av natur, sier Rafal Chudy, en av NINA-forskerne bak studien.
Nye krav til rapportering skaper bekymring
Funnene i studien kommer samtidig som EU har endret reglene for rapportering om bærekraft. Tidligere i år foreslo EU å senke kravene i de europeiske standardene for bærekraft, de såkalte ESRS-standardene, med nesten 70 prosent. For biomangfold og økosystemer (E4) ble kravene redusert med nær 80 prosent, og alle frivillige elementer ble fjernet.
Endringene skal gjøre rapporteringen enklere og mer i tråd med internasjonale standarder. Forskerne advarer imidlertid om at dette kan senke ambisjonsnivået på et kritisk tidspunkt, om de blir vedtatt.
– Når tapet av natur øker globalt, kan mindre detaljerte krav for rapportering svekke insentivene for bedrifter til å samle inn og bruke de dataene som trengs for å skape reell endring, avslutter Chudy.
FAKTABOKS: EUs regler for bærekraftsrapportering – kort forklart
CSRD – Corporate Sustainability Reporting Directive er EUs regelverk for rapportering om bærekraft.
- CSRD skal sikre at selskaper rapporterer mer presist og åpent om bærekraft.
- Målet er å gi investorer og myndigheter bedre informasjon om hvordan virksomheter påvirker natur, klima og mennesker – og hvordan bærekraftsrisikoer påvirker virksomhetene.
- Direktivet skal motvirke grønnvasking, gjøre rapporteringen sammenlignbar på tvers av bransjer og bidra til at kapital og virksomheter styres mot en mer bærekraftig økonomi.
- I praksis løfter CSRD bærekraftsrapportering til samme nivå som finansiell rapportering, med krav om kvalitetssikring og revisjon.
- CSRD gjelder gradvis fra 2024–2028 for selskaper som oppfyller bestemte kriterier (størrelse, balanse, omsetning).
- Direktivet innføres i Norge gjennom EØS-avtalen.
ESRS – European Sustainability Reporting Standards er de konkrete standardene som beskriver hva og hvordan bedrifter skal rapportere under CSRD.
- De dekker temaer som klima (E1), forurensning (E2), vann (E3), naturmangfold og økosystemer (E4), ressursbruk (E4), samt sosiale og styringsmessige forhold.
- ESRS gir en felles metodikk for hvordan bedrifter analyserer vesentlighet, måler påvirkning og risiko, og rapporterer inn data.
- Dette gjør bærekraftsrapportering mer strukturert og etterprøvbar, og bidrar til at virksomheter faktisk vurderer sin påvirkning på miljø og samfunn.
- Samlet skal ESRS støtte en mer åpen, ansvarlig og bærekraftig økonomi i Europa.
Les publikasjonen her: Biodiversity risk screening tools in finance fail to meet the need for local project risk screening
Kontakt:
Rafal P. Chudy
David Barton