Interessen for det økonomiske potensialet i havene øker. Norske farvanns marine aktiviteter kan potensielt være en stressfaktor for sjøfugl og trekkfugl når de krysser havet.
I løpet av de neste tiårene forventes det at det vil skje en ytterlig utvikling i aktivitet innen marine og maritime sektorer, såkalt «blå vekst». Vekst i den blå økonomien kan imidlertid øke de samlede stressfaktorene på marine habitater, og svekke miljøet gjennom tap av økosystemfunksjoner, habitat og biologisk mangfold. Utviklingen av havvindindustrien spiller en sentral rolle for å redusere klimagassutslippene, og Norge er blant de europeiske landene som har de beste vindressursene tilgjengelig. Havvind er en av energikildene som har opplevd raskest vekst. Det er i tillegg flere andre havnæringer under utvikling som kan legge ytterligere press på det marine miljøet. MARCIS har identifisert og kartlagt relevante nye marine stressfaktorer, inkludert deres forventede utvikling i Norge i de kommende årene, samt deres mulige påvirkning på sjøfugl og trekkfugl. De identifiserte nye stressfaktorene kan kategoriseres i tre hovedgrupper: (1) energiproduksjon, (2) matproduksjon og oppdrett og (3) andre aktiviteter som utvinning av havbunnsmineraler, turisme, friluftsaktiviteter og marine militære treningsområder.
Venstre: Dyrkningsforsøk med sukkertare som Sintef Ocean utførte på kysten av Nordmøre (Foto: SINTEF Ocean). Høyre: Skjematisk tegning av en Macroalgal Cultivation Rig. (Diagram endret fra Bak mfl. 2018)
Det er stor variasjon i modenhet av de nye stressorene, og vurderingen av mulig påvirkning på sjøfugl og trekkfugl har enten vært basert på eksisterende vitenskapelige publikasjoner eller blitt ekstrapolert fra andre stressorer. Påvirkningsmekanismen hos sjøfugl og trekkfugl kan variere mellom stressfaktorer. Hovedeffektene kan kategoriseres i enten dødelige effekter og subletale effekter. Dødelige effekter er de som resulterer i direkte dødelighet, som fra kollisjon, bifangst og forurensning, mens subletale effekter kan kategoriseres bredt enten som er et resultat av unnvikelse fra en aktivitet eller et område, eller tiltrekning til aktivitet eller område. Fugler kan bli fortrengt fordi de unngår en struktur som skaper en barriere for deres bevegelse, eller fordi et område de vanligvis er avhengige av, er modifisert eller ødelagt. Forskyvning resulterer i økt energiforbruk eller redusert energiinntak, som igjen kan føre til nedsatt kondisjon og økt dødelighet. I andre tilfeller kan fugler bli tiltrukket av visse marine aktiviteter. Noen marine aktiviteter kan for eksempel gi grunnlag for hvilestrukturer eller resultere i økt mattilgjengelighet. Disse effektene kan resultere i energetiske fordeler på grunn av økt matinntak og kortere flydistanser, men de kan også øke risikoen for eksponering for dødelige effekter.
For å utnytte denne kunnskapsinnhentingen best mulig i MARCIS-prosjektet, kan tilgjengelige kart over forventet utvikling av nye aktiviteter på norsk kontinentalsokkel være et nyttig tillegg til MARCIS-appen. For å kunne inkludere nye stressfaktorer i MARCIS-appen, er det derfor viktig å kontinuerlig evaluere behovet for å oppdatere kartlaget for å holde tritt med disse nye og kommende aktivitetene, og å vurdere å inkludere aktiviteter som blå bioteknologi, hydrogenproduksjon og marine deponier av gruveavfall, som i dag er begrenset til fjorder. Resultater fra denne delen av MARCIS-prosjektet kan hjelpe i forståelsen av hvilke press sjøfugl og trekkfugl kan møte i fremtiden, og hvilke stressfaktorer som må inkluderes i fremtidige samlede konsekvensvurderinger.
Sammendrag av de mest relevante potensielt dødelige og subletale effektene av nye stressfaktorer.