Et kunnskapshull i den grønne omstillingen

Utbygging av havvind er et sentralt virkemiddel i overgangen til fornybar energi, men slike inngrep kan også få konsekvenser for marint biologisk mangfold. Sjøfugl regnes blant de mest truede fuglegruppene globalt, og er sårbare for både kollisjoner med vindturbiner og fortrengning fra viktige næringsområder. Til nå har mesteparten av forskningen vært konsentrert om hekkesesongen, når fuglene oppholder seg i og nær hekkekoloniene sine. Hvordan havvind påvirker sjøfugl i den lange perioden utenfor hekkesesongen har derimot vært dårlig dokumentert.

Lila Buckingham er forsker ved NINA og førsteforfatter på en artikkel som et internasjonalt forskerteam har publisert nylig. De utviklet en ny modell som kan gi bedre beslutningsgrunnlag for framtidig utbygging av havvindanlegg, særlig i nordlige havområder hvor mange norske sjøfuglbestander oppholder seg store deler av året.

Individbasert modell med sporingsdata

I studien utviklet forskerne en såkalt individbasert modell (IBM) som simulerer atferd og bevegelser hos enkeltindivider av sjøfugl i tiden utenom hekkesesongen. Modellen er basert på langtidsdata fra lysloggere (geolocation–immersion loggers) som ble innhentet som en del av SEATRACK-prosjektet, og som gir informasjon om både geografisk utbredelse og aktivitetsmønstre hos sjøfugl på populasjonsnivå.

– Vi simulerte individuell adferd, forflytninger, flygehøyde, energibruk og interaksjoner med vindkraftanlegg, inkludert kollisjon med vindturbiner, fortrengning fra viktige leveområder og påfølgende dødelige eller nær dødelige effekter, forteller Buckingham.

Modellen ble anvendt på to norske bestander: lomvi (Uria aalge) fra Sklinna og krykkje (Rissa tridactyla) fra Ålesund. Effekten av ti hypotetiske havvindparker ble analysert for begge artene.

Stor variasjon mellom arter

Resultatene viser tydelige artsforskjeller i hvordan sjøfugl påvirkes av havvindanlegg utenfor hekkesesongen. For lomvi ble det funnet at 49,6 % av individene ville oppleve fortrengning fra leveområder på grunn av de hypotetiske vindparkene. Siden de energetiske kostnadene av slik fortrengning fortsatt er usikre, modellerte forskerne flere scenarioer. Disse viste at potensiell dødelighet for voksne individer kunne variere fra 0 til 5,32 %, og at kroppsmasse ved sesongslutt kunne reduseres til 97,12 – 99,84 % av hva den ville vært uten påvirkning fra vindkraftanlegg.

For krykkje var bildet annerledes. Selv om 98,9 % av individene fløy gjennom minst ett hypotetisk vindkraftområde, ble kollisjoner kun beregnet for 0,055 % av bestanden. Den lave dødeligheten forklares hovedsakelig med liten overlapp mellom krykkjenes typiske flygehøyde og den forventede rotorhøyden på vindturbiner som er planlagt i norske farvann.

Metodisk fremskritt

Studien viser at ikke-dødelige effekter som fortrengning og økt energibruk på sikt kan påvirke både overlevelse og reproduksjon, særlig for arter som allerede er under press. Samtidig er modellen et kraftig verktøy for å teste ulike utbyggingsscenarier og vurdere effektene av vindparker til havs på sjøfuglbestander utenfor hekkesesongen før prosjektene realiseres.

– Modellen vår er repeterbar og kan tilpasses bruk på andre arter og andre trusler i det marine miljøet, og resultatene fra den har blitt brukt til å anslå hvordan sjøfuglbestander vil påvirkes i MARCIS-verktøyet, sier Lila Buckingham.

Hun og medforfatterne understreker samtidig at usikkerheten knyttet til energikostnader ved fortrengning er en av de viktigste kunnskapshullene som må tettes fremover. Likevel representerer studien et betydelig metodisk framskritt, og kan bidra til mer bærekraftig planlegging av havvind – der hensynet til både klima og natur ivaretas.

Les artikkel: An individual-based model to quantify the non-breeding season impact of wind farms on seabirds

Kontakt: Signe Christensen-Dalsgaard
 

• 10 februar 2026
• Tekst: Camilla Næss
• Antall visninger: 2