Nyheter

 

Tiltak mot lakserømning haster mest i Hordaland

Publisert: 18. januar 2012
Tekst: Oddmund Rønning

Et stort antall laksebestander er vurdert med hensyn til påvirkning fra rømt oppdrettslaks. – Vi har foreslått en kategorisering som viser hvor det haster mest å iverksette tiltak mot rømming, sier forskningssjef Kjetil Hindar.

Tiltak mot lakserømning haster mest i Hordaland
Oppdrettslaks. Foto Øyvind Solem/NINA

En ny NINA-rapport foreslår kategorier og kriterier for å vurdere ulike villaksbestander med hensyn til påvirkning fra rømt oppdrettslaks. Et stort antall laksevassdrag er etter dette plassert på en seksdelt skala som strekker seg fra ”svært god bestandsstatus” til ”kritisk truet eller tapt bestand”.

- Det ser ut til å være flest truete bestander på Vestlandet og i deler av Troms, mens situasjonen ser best ut på Jæren, i Trondheimsfjorden og i Finnmark. I Hordaland, og særlig Hardanger, er det mange vassdrag som havner i den dårligste kategorien, sier Hindar.

Verktøy både for enkeltvassdrag og regioner

Rapporten viser foreslått status for enkeltvassdrag på regionvise kart og i tabeller.

–Selv om vi fokuserer på enkeltvassdrag i rapporten, er det viktig at tiltak mot rømning settes inn både på nasjonal, regional og lokal skala, sier Hindar.

Registreringer i 99 elver

Forskerne har tatt utgangspunkt i registreringer av rømt oppdrettslaks i 99 elver og antatt at den rømte oppdrettslaksen har samme «suksess» i disse elvene som i kontrollerte forsøk i Imsa i Rogaland og i en irsk elv. Modellberegninger viser at restandelen villaks i bestanden avtar etter gyting av rømt oppdrettslaks, og beregninger for gyteårene 1989-2009 viser at det er stor variasjon mellom elver i forhold til hvor påvirket de er av rømt oppdrettslaks.

Det ser ut til å være flest truete bestander på Vestlandet og i deler av Troms, mens situasjonen ser best ut på Jæren, i Trondheimsfjorden og i Finnmark. Elver som det fins lite informasjon om, foreslås inntil videre plassert i samme kategori som gjennomsnittet for regionen de ligger i.

Modellbaserte og genetiske analyser

Forskningssjef i Norsk institutt for naturforskning (NINA), Kjetil Hindar, sier at den modellbaserte metoden har gjort det mulig å kategorisere et stort antall vassdrag, som til sammen representerer tre fjerdedeler av villaksproduksjonen i Norge.

– Snart kan vi også beregne påvirkning fra rømt oppdrettslaks med genetiske metoder i mange av de samme vassdragene, og øke forståelsen av de prosessene som truer villaksbestandene, sier Hindar.

Arbeidet er utført med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning.

 

Mer:

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: