En ny studie publisert i Marine Biology avdekker at teist (Cepphus grylle) fra to norske kolonier har tydelig ulike migrasjonsstrategier i vinterhalvåret. Studien gir verdifull innsikt i adferd og habitatbruk utenfor hekkeperioden, avgjørende for bevaring og forvaltning i kystnære områder.
Voksen teist i sommerdrakt. Foto © Nina Dehnhard/NINA
Lite kjent vinterutbredelse
Kystsoner er rike på biologisk mangfold, men også utsatt for menneskelig påvirkning gjennom blant annet fiskeri, taretråling, oppdrett og klimaendringer. Teist er en sjøfugl som hekker langs hele norskekysten og Svalbard, og de rundt 35 000 parene som hekker her til lands utgjør ca 10% av den globale bestanden. Tidligere forskning har vist at arten typisk forekommer i kystnære områder også om vinteren, men detaljer om dens vintervandringer i Norge og hele Øst-Atlanteren er mangelfulle.
– Klimaendringer og menneskelig aktivitet i kystsonen øker behovet for å forstå teistens trekkstrategier for å sikre gode forvaltningsplaner, sier Nina Dehnhard, som er en av forskerne bak denne ferske studien.
Benyttet 100 lysloggere på to lokaliteter
Feltarbeidet ble gjennomført mellom 2018 og 2024 ved to kolonier: Heimøya på Sklinna og Hernyken ved Røst. Totalt 100 teist ble utstyrt med lysloggere (GLS) montert på fotringer, og 51 enheter ble senere innhentet fra 26 individer. Loggerne registrerte både lysnivå og kontakt med saltvann, som gjorde det mulig å beregne posisjoner to ganger daglig ved hjelp av endringer i dagslys, samt tid tilbragt på eller i vannet.
Trofaste til overvintringsområdene
Teistene viste markant forskjell i migrasjonsadferd mellom koloniene: individer fra Røst migrerte lengst, med en gjennomsnittlig avstand på 283 km fra kolonien (noen av dem så langt som 1000 km), mens fugler fra Sklinna holdt seg nærmere (mindre enn 97 km i snitt). Begge gruppene overvintret imidlertid i kystnære soner med høy tetthet av holmer og tareskog, som antas å være viktige leveområder for denne arten. Videre viste de gjentakende målingene middels til høy bevegelsespresisjon – fuglene vendte tilbake til de samme vinterområdene år etter år. Saltvannsdata avslørte at teistene ofte forlenget aktiviteten i vannet i skumringstidene gjennom vinteren, spesielt ved nordlige breddegrader.
– Dette er et funn som indikerer at teistene lengst nord må bruke skumringstiden for å finne nok mat og dermed ha nok energi til å tåle lave temperaturer og overleve vinteren, forklarer Dehnhard.
Studien viser at teisten dykker etter mat i tareskogen også om vinteren, dog i en mer nøytral drakt enn om sommeren. Foto © Tycho Anker-Nilssen/NINA
Vinterhabitatene bør vernes
Studien gir nytt og viktig kunnskapsgrunnlag om hvordan teist bruker kystområdene utenom hekketiden og hvor sterkt knyttet de er til tareskog.
– Det finnes per i dag ingen kunnskap om hvordan tarehøsting påvirker teist – mens datagrunnlaget vårt tydelig viser at teist bruker tareskog året rundt, understreker Dehnhard.
At fuglene fra Røst har en langt mer utbredt migrasjon enn de fra Sklinna, tyder på kolonispesifikke strategier som kan påvirke sårbarheten ved menneskelige påvirkninger. Studien peker også på at kunnskap om migrasjons- og aktivitetsmønstre formet av lys- og temperaturforhold må inkluderes i fremtidige forvaltningsstrategier. Forfatternes konklusjon er klar:
– Det er utvilsomt viktig å inkludere tiden utenom hekkeperioden i fremtidige forvaltningsstrategier for sjøfugl i kystsoner med økende antropogene påvirkninger.
Les hele artikkelen: Divergent migratory strategies of black guillemots from two colonies in the Norwegian Sea
Kontakt: Nina Dehnhard
SEAPOP Om sjøfugl - for et rikere hav