Det er lav tilvekst av kalv i flere av villreinområdene våre. Dette har lenge bekymret folk som er opptatt av å bevare villreinen. Mange mener at rovvilt tar så mye kalv at få vokser opp. Men data fra både snøskred og ny overvåking i Snøhetta og Knutshø viser at en betydelig andel av de drektige simlene ikke får kalv.

Abort blir oversett

– Abort ser ut til å utgjøre en viktig, men ofte oversett, del av den totale kalvedødeligheten. At simler «kaster kalven» bidrar til at tilveksten av dyr til bestanden blir lavere, sier seniorforsker Brage Bremset Hansen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Hvorfor andelen villreinsimler som har kalv minker, har vi visst lite om. Ting kan skje både før, under og etter kalvingstida. Bremset Hansen har ledet et pilotprosjekt for å finne ut mer.

Mest mulig skånsomt

Målet var å utvikle en ny måte å dokumentere variasjon i dødelighet fra fosterstadiet og fram til jakta. Fostringsflokker er filmet og klassifisert systematisk fra seinvinteren til høsten. Simlene klassifiseres i om de er tilsynelatende drektige, og om de har kalv. Dataene er kombinert med tall på kalver per voksne simler fra en bestandsmodell NINA har utviklet. Dette gir ny og viktig innsikt om tilvekst til bestanden.

Samtidig skulle pilotprosjektet skje mest mulig skånsomt for dyrene. Det aller viktigste har vært å unngå å forstyrre flokker med simler, ungdyr og kalver (fostringsflokker), spesielt i kalvingstida. Derfor gjør erfarne, lokale folk i fjelloppsynet mye av feltarbeidet.

Filming av simler i kalvingstida skjer på langt hold gjennom teleskop, for å unngå forstyrrelser. Foto: Brage Bremset Hansen, NINA

Beregner dødelighet hos foster og kalv

– De aller fleste voksne simler blir drektige hver høst. Vi følger utviklingen i simlenes drektighetsrater og kalverater gjennom sesongen. Da kan vi beregne foster- og kalvedødelighet, og når i sesongen de dør, forteller Bremset Hansen.      

Drektighetsraten forteller hvor stor andel av simlene som er drektige. Kalveraten er hvor stor andel som har kalv med seg.

Forskerne har også undersøkt villrein som er tatt av snøskred. Funnene bekrefter mistanken om at lave drektighetsrater hos voksne simler henger sammen med at de er i dårlig kondisjon. Lav kroppsvekt og lite kroppsfett øker faren for abort, eller at tidspunktet for kalvingen blir forsinket. Dårlig kondisjon på seinvinteren kan komme av dårlig kondisjon høsten før, høy bestandstetthet eller vanskelige forhold på vinterbeite.

Dødelighet i ulike villreinområder

I den østlige delbestanden i Snøhetta ble det dokumentert en betydelig dødelighet under både foster- og kalvestadiet i 2025. Knutshø hadde til sammenligning en svært høy samlet dødelighet. Det omfattende utbruddet av fotråte var sannsynligvis den viktigste enkeltårsaken, og bare 13 prosent av voksne simler i Knutshø hadde fortsatt kalv på høsten. I Snøhetta vest var det markerte forskjeller mellom årene 2024 og 2025. Det gjaldt både samlet dødelighet og fordelingen mellom antatt foster- og kalvedødelighet.

– Resultatene fra pilotstudien sier ikke noe om hvor mange kalver som blir tatt av rovvilt. At jerv og kongeørn tar kalv er trolig en betydelig faktor i flere villreinområder, i hvert fall i enkelte år. Men lave kalvetall under kalvetellingene i slutten av juni og ved jaktstart kan ofte forklares av andre faktorer enn rovvilt, sier Bremset Hansen.

Tilsynelatende drektig simle jages av jerv i et elveleie, midt i kalvingstida. Simla bruker den delvis åpne elva som buffer mot jerven. Foto: Brage Bremset Hansen, NINA

Henter mer kunnskap om rovvilt

Dataene fra pilotstudien kan kombineres med lengre tidsserier, blant annet på tetthet av rovvilt. Det åpner enda flere muligheter for å innhente ny kunnskap.

– GPS-merking av jerv og eventuelt kongeørn kan også kombineres med denne metodikken. Det vil bedre forståelsen av hvordan rovviltet påvirker villreinen, sammenlignet med andre miljøfaktorer og jakt, sier medforfatter og NINA-forsker Jenny Mattisson.

Les rapportene:

Kalvetap hos villrein: et pilotprosjekt i Snøhetta og Knutshø

Villrein drept i snøskred: omfang, konsekvenser og nytteverdi
 

Kontakt: Brage Bremset Hansen

• 17 februar 2026
• Tekst: Jørn J. Fremstad
• Antall visninger: 1