Nyheter

Lundejakt på Island gir et unikt innblikk i klimaeffekter

Publisert: 4. juni 2021
Tekst: Helge M. Markusson / Framsenteret

130 år med fangstdata viser at global oppvarming medvirker til bestandsnedgangen av verdens største lundekoloni.

Lundejakt på Island gir et unikt innblikk i klimaeffekter
Endringer i havtemperaturen påvirker lundebestanden. Foto: Tycho Anker-Nilssen, NINA.

Global oppvarming har allerede ført til målbare klimaendringer og vil føre til enda større endringer i tiårene som kommer.

– For å forstå hvordan ulike arter kommer til å klare seg under disse forhold, må man vanligvis undersøke hvordan de tidligere har respondert på klimavariasjon. Skjønt, respons på klimavariasjon er ikke lett å måle! Det sier Hanno Sandvik, forsker i NINA – Norsk institutt for naturforskning.

Den klassiske definisjonen på klima er nemlig «gjennomsnittsværet i en 30-års-periode»; og for å kunne slå fast hvordan en art responderer på endringer i klima, hadde man strengt tatt trengt data fra flere 30-års-perioder. Slike datasett foreligger for ytterst få arter.

Nedgangen i hekkesuksess er grunnen til at fangsten av lunder på Vestmannøyene ble innstilt i 2010. Foto: Ragnar Axelsson

Nedgangen i hekkesuksess er grunnen til at fangsten av lunder på Vestmannøyene ble innstilt i 2010. Foto: Ragnar Axelsson

Lang serie

Nå har imidlertid en islandsk-norsk-tysk-engelsk forskergruppe klart å legge frem et 128 år langt datasett på ungeproduksjon av lunde på de islandske Vestmannøyene (Vestmannaeyjar).

Bakgrunnen er at øygruppas innbyggere har drevet med fangst på lunde siden middelalderen, både for kjøttets og fjærenes skyld. Fangsten foregikk med håv, altså rett og slett ved at fangstmenn sto i skjul i de bratte fuglefjellene og «håvet inn» lundene som fløy forbi.

– Siden 1880 ble det ført fangststatistikk, som viser at fangsten kunne komme opp i 150 000 fugler i løpet av en sesong. De fangede lundene var hovedsakelig ungfugl som ikke hadde begynt å hekke. Vi har derfor brukt en statistisk modell for å regne om fangsttallene til kohortstørrelsen av lundeunger som forlot rugehulene 2 til 6 år tidligere. Fangsten opphørte i 2010, slik at vi endte opp med ungedata for perioden fra 1878 til 2005, forteller forsker ved Sørvest-Islands senter for naturforskning (Náttúrustofa Suðvesturlands), Erpur S. Hansen.

– Dataene våre viser dermed også effektene av den såkalte «tidlige 1900-talls arktiske varmeperioden», som begynte rundt 1920. Det fins knapt datasett på sjøfugler som går så langt tilbake i tid, sier Kjell Einar Erikstad fra NINA.

130 år med fangstdata av lunder på Vestmannøyene på Island viser at global oppvarming medvirker til bestandsnedgangen av verdens største lundekoloni. Foto: Arnþór Garðarsson

130 år med fangstdata av lunder på Vestmannøyene på Island viser at global oppvarming medvirker til bestandsnedgangen av verdens største lundekoloni. Foto: Arnþór Garðarsson

Ny innsikt

– Disse dataene har gitt oss del innsikter som det hadde vært vanskelig eller umulig å påvise med kortere datasett. Ifølge den vanlige måten å angi en klimarespons på beregner man hvor mye ungeproduksjonen øker eller synker når temperaturen f.eks. f.eks. øker med 1 °C (korrelasjon). Her viste det seg derimot at lundenes respons endret fortegn hele tre ganger i løpet av 1900-tallet. I en 50-års-periode fra 1920 og igjen fra ca. 1990 var korrelasjonen negativ: Ungeproduksjonen sank med økende havtemperatur. I resten av perioden var sammenhengen motsatt, forteller Hanno Sandvik.

Forklaringen ligger i at lundenes ungeproduksjon er høyest ved en havtemperatur på 7,1 °C. Hvis temperaturen øker eller synker med 1 °C, synker ungeproduksjonen med 55 %. Fortegnet på korrelasjonen bestemmes derfor av om havtemperaturen svinger over eller under den optimale temperaturen. Mønsteret er altså ikke egentlig vanskelig å forklare, men hadde vært vanskelig å få øye på med mindre data.

Figur 1: I perioder på 20 til 50 år varierte lundenes ungeproduksjon enten synkront (+) eller antisynkront (−) med havtemperaturen. Fortegnet skiftet tre ganger i løpet av 1900-tallet.

Figur 1: I perioder på 20 til 50 år varierte lundenes ungeproduksjon enten synkront (+) eller antisynkront (−) med havtemperaturen. Fortegnet skiftet tre ganger i løpet av 1900-tallet.

Bakgrunnen for temperatursammenhengen ligger antagelig i at lundene på Vestmannøyene hovedsakelig lever av tobis. Denne fiskearten har et temperaturoptimum rundt nettopp 7 °C, dvs. at den overlever og reproduserer dårligere ved andre temperaturer.

– Siden det som er i vente, er en ytterlig økning i havtemperaturen, vil lundeproduksjonen måtte antas å synke ytterligere. Nedgangen i hekkesuksess er også grunnen til at fangsten ble innstilt i 2010. Selv om Vestmannøyene på dette tidspunkt hadde 830 000 hekkepar, og dermed er verdens største lundekoloni, går den altså en usikker fremtid i møte, forklarer Erpur Hansen.

Figur 2: Lunden på Island viste seg å ha et temperaturoptimum ved 7,1 °C. Både lavere og høyere havtemperatur førte til lavere ungeproduksjon.

Figur 2: Lunden på Island viste seg å ha et temperaturoptimum ved 7,1 °C. Både lavere og høyere havtemperatur førte til lavere ungeproduksjon.

– Det ligger et lite håp i at lunden til en viss grad kan tilpasse seg til den endrede situasjonen. Temperaturen der lunden klarer å produsere mest unger, har nemlig økt med en kvart grad på hundre år. Dette kan skyldes at lunden i økende grad finner annen føde enn tobis, eller at tobisen selv tilpasser seg evolusjonært til den økende temperaturen. Problemet er imidlertid at den gjennomsnittlige havtemperaturen rundt Vestmannøyene har økt mer enn tre ganger så fort (med 0,8 °C), sier Hansen og Sandvik.

Kontakt: Hanno Sandvik

Les artikkel:

Hansen, E.S., Sandvik, H., Erikstad, K.E., Yoccoz, N.G., Anker-Nilssen, T., Bader, J., Descamps, S., Hodges, K., Mesquita, M.d.S., Reiertsen, T.K. and Varpe, Ø. (2021), Centennial relationships between ocean temperature and Atlantic puffin production reveal shifting decennial trends. Glob Change Biol. https://doi.org/10.1111/gcb.15665

Forskninga er finansiert av Framsenteret, gjennom forskningsprogramnmet «Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkosystemer i nord», og Norges forskningsråd. 

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: