Nyheter

Må forsterke koblingen mellom natur og klima

Publisert: 11. oktober 2021
Tekst: Juliet Landrø

Hvordan skal vi håndtere klima- og naturkrisa? NINA har flere konkrete forslag til hvordan forskning kan bidra. 

Må forsterke koblingen mellom natur og klima

En av de store hendelsene siden den forrige langtidsplanen for forskning er lanseringene av Klimapanelet (IPCC) sin spesialrapport om klima og landarealer og Naturpanelet (IPBES) sin globale analyse.  

Begge ekspertpanelene understreker viktigheten av bedre arealforvaltning for å håndtere klima- og naturkrisa. Landområder bidrar både til utslipp og opptak av CO2, og infrastruktur og næringsutvikling som krever mye areal kan være lite bærekraftig dersom man ikke er oppmerksom på dette.  

Les høringsuttalelsen fra NINA til den neste Langtidsplan for forskning. 

Naturinngrep er en trussel 

I tillegg sier IPBES at tap av natur er en like stor trussel for menneskeheten som klimaendringene, fordi mennesker er avhengig av naturens goder for å overleve. Naturinngrep og forringelse av naturområder er den største trusselen mot artsmangfold i Norge.  

I lys av disse viktige globale syntesene må LTP sørge for at forskning og innovasjon knyttet til natur og artsmangfold blir en integrert del i en helhetlig satsing på det grønne skiftet. Ettersom vi ikke kan løse klimakrisa uten samtidig å løse naturkrisa, er det ikke tilstrekkelig å forske fram nullutslippsteknologi eller nye biobaserte verdikjeder uten samtidig å vurdere konsekvensene av arealbruk og effektene på naturmangfold.  

Kunnskap om natur, restaurering og karbonlagring 

For å sikre en bærekraftig arealforvaltning kreves kunnskap om naturens betydning i klimatilpasning og kunnskap om hvordan natur kan restaureres, slik at naturens evne til karbonlagring opprettholdes og naturmangfoldet bevares. Norske forskningsmiljøer bidrar sterkt både til arbeidet i IPBES og til IPCC. Vi har forskningsmiljøer som er fremragende, og i den internasjonale forskningsfronten, men det tar lang tid å bygge forskningsmiljøer på internasjonalt høyt nivå, og det er avgjørende med langsiktig og trygg finansiering av slik forskning. 

Mangel på samarbeid fører til mindre kunnskap 

I dag brukes en for stor andel av forskningsmidlene på kunnskapsbehov innenfor hvert enkelt departement, mens de gjennomgripende utfordringene knytta til klima- og naturkrisa som går på tvers av sektorer ikke får tilstrekkelige ressurser eller er tilstrekkelig koordinert. Dette svekker måloppnåelsen innenfor det overordnete målet i Langtidsplanen for forskning om å «møte store samfunnsutfordringer». Derfor foreslår NINA i høringsuttalelsen flere konkrete tiltak: 

  • Norge trenger en samlet forskningsstrategi på tvers av fag og sektorer og en mer strategisk bruk av ressursene rettet mot de store samfunnsutfordringene og FNs bærekraftsmål. Departementenes forskingsprioriteringer og finansieringsbidrag må koordineres for å sikre helhetlig, tverrfaglig forskning som tas i bruk for å øke takten i samfunnets omstilling.  

  • Alle departementer må dimensjonere sine forskningsmidler i henhold til den akutte situasjonen Norge og verden står overfor, det vil si at mange departementer må øke sin finansiering til forskning som bidrar til løsninger på klima- og naturkrisene. 

  • Alle porteføljestyrer i Forskningsrådet må ha ansvar for hvordan klima- og naturkrisene skal følges opp innenfor sine temaområder. Forskningsrådet må merke sine tildelinger i Prosjektbanken slik at det er mulig å gjøre en porteføljeanalyse på tvers av programmer og sektorer for å måle om dette følges opp.  

  • Forskningsrådet må øke bruken av fellesutlysninger på tvers av programmer og sektorer (slik som f.eks. Arealer under press) for å øke andelen prosjekter som er rettet mot å svare på de store samfunnsutfordringene.  

  • I FNs tiår for naturrestaurering (2021-2030) bør Norge ha en egen satsning på forskning knytta til hva som skal til for å gjennomføre vellykka naturrestaurering. Mange departementer bør bidra til denne satsningen, ettersom naturrestaurering angår mange sektorer og krever forskning innenfor en rekke fag og disipliner. Skal Norge bidra til FNs tiår kreves samarbeid mellom næringslivet, offentlig sektor, forskningsmiljøer og samfunnet ellers. 

Her kan du lese flere konkrete forslag og innspill til Langtidsplanen for forskning, der NINA også foreslår at prioriteringene knytta til klima og natur oppdateres med nye kunnskapsbehov og møter dagens virkelighetsforståelse der det er godt etablert at vi har både en klimakrise og en naturkrise.  

Kontaktperson: Ingeborg Palm Helland 

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: