Nyheter

 

Ny podkast: Har aldri sett dyret han forsker på

Publisert: 28. april 2021
Tekst: Juliet Landrø

NINA-forsker og genetiker Øystein Flagstad har forandret måten vi overvåker rovdyr på i Skandinavia, men selv han har aldri sett en ulv ute i naturen. I den nyeste episoden av NINA-podkasten Naturligvis forteller han hvordan det er å jobbe med et fagfelt som vekker stor debatt og sterke følelser. 

Ny podkast: Har aldri sett dyret han forsker på

Hvert år blir det samlet inn flere tusen prøver av skit i naturen i Norge. Når de kommer inn til laboratoriet på NINA går de gjennom en avansert prosess for å hente ut den unike DNA-profilen til hver prøve. For å få nok DNA å jobbe med for å visualisere DNA-profilen, bruker forskerne en teknikk som heter PCR Polymerase chain reaction) som lager millioner av kopier av DNAet i en spesifikk prøve.

–I ett lite reagensglass får vi da like mange kopier av dyrets DNA, som det er stjerner i Melkeveien,  forteller Flagstad i podkasten.

Med disse prøvene kan forskerne finne ut hvor mange dyr vi har, hvilke av dem som er i slekt og hvordan det står til med bestanden av ulv, jerv, bjørn og kongeørn.

Truet antilope ødela nesten mastergraden – men sikret karrieren

En av de store fordelene med dagens DNA-overvåkning er at dyrene ikke blir forstyrret. Det er ikke nødvendig å fange ville dyr for å bedøve dem og radiomerke dem for at forskerne skal få gode prøver. Slik var det ikke da Flagstad startet sin karriere som forsker.  

– Den gangen, på 1990-tallet, var standard teknikk for å få tak i DNA at man bedøvet dyret og tok en blodprøve, forteller han.

Og det var nettopp det han planla å gjøre i hovedfagsoppgaven (mastergrad i dag) sin, da han skulle kartlegge den genetiske variasjonen hos en truet Etiopisk antilope. Men det gikk nesten helt skeis.

– Vi reiste ut i felt i Etiopia og traff da på den første gruppen av antiloper.

Men dyrene var så sky at det var umulig å komme nært nok.  Veterinæren satte foten ned for flere forsøk på å bedøve dyrene, for de kunne ikke risikere å miste et eneste dyr.

– Da falt jo min verden litt i grus, og jeg tenkte at hovedfaget gikk fløyten.

Han ringte fortvilet hjem til professoren.

– Og det var da de forløsende ordene falt: Saml skit Øystein, saml skit!

Da hadde nemlig noen forskere akkurat klart å hente ut DNA fra skit for første gang. Dermed var hovedfagsoppgaven var i boks, og det var karrieren også.

– Det var jo tilfeldig at det ble sånn, men det er veldig morsomt å ha vært med på den slags pionervirksomhet i et fagfelt, sier Flagstad.

Hør mer i podkasten Naturligvis. Den kan lastes ned i Spotify, iTunes, og alle steder hvor du finner podkaster.

 

Hør gjerne også:

Aliens i Arktis

De mønstrer av skipene, beveger seg innover mot byen, bort til suvenirbutikken, passerer Lenin-statuen i Barentsburg og tar en tur til pub’en. De er mange, og de er i ferd med å kolonisere Svalbard. Vi snakker ikke om mennesker, men om fremmede arter. Heldigvis har NINA-forsker Kristine Bakke Westergaard, Jesamine Bartlett og forskerkollegene deres funnet en metode for å finne dem! Forskningen ble gjort i samarbeid mellom forskere fra Norsk Polarinstitutt, Norsk Instituitt for Naturforskning, ETH Zürich og NTNU. Den er støttet av Sysselmannen på Svalbard, Miljødirektoratet og Arktisk Råd.

 

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: