Nyheter

 

Restaurerer ødelagte gytebekker for sjøørreten i Orkla

Publisert: 17. januar 2022
Tekst: Camilla Næss

Leirbekken er et av fire sidevassdrag i Orkla som nå restaureres tilbake til levende ørretbekk, uten at det går på bekostning av annen arealbruk i nærområdet.

Restaurerer ødelagte gytebekker for sjøørreten i Orkla
Godt samarbeid og tverrfaglig kunnskap er avgjørende for å lykkes med naturrestaurering. Morten André Bergan, forsker i NINA og Odd Lykkja, Orklavassdraget vannområde, fastslår at Leirbekken allerede er mer vital etter tiltakene som er gjort. Foto: Camilla Næss / NINA.

Mange bekker små

Leirbekken var tidligere en produktiv sjøørretbekk. I dag er den blant de sidevassdragene i Orkla som er mest påvirket av mennesker, og forskerne har beregnet produksjonstapet av ørret til 80%. Leirbekken er i så måte ikke unik. Små bekker og elver har over mange år måtte vike for jordbruk, vannkraft, veibygging og andre arealinngrep. Fremskritt som har gjort livet enklere for oss har hatt stikk motsatt effekt på sjøørreten. 

At natur går tapt er typisk for vår tid, men noe er i emning. Vi har skjønt at det ikke lenger er nok å bevare natur – vi må i tillegg restaurere det som er ødelagt. 

– Det å restaurere bekker er en av de smarte løsningene vi kommer til å se mer av fremover, og Leirbekken er et godt eksempel, sier Dagmar Hagen, NINA. 

Det er nemlig nok å ta av. Både i Trøndelag og i resten av landet er mange sjøørretvassdrag nede for telling. Rørlagte, lukkede bekker og kanalisering/utretting gir fisken mindre areal å boltre seg på, vegbygging sperrer for ørretens naturlige vandringer, og vannkvaliteten er dårlig mange steder, slik at slam legger seg over bekkebunnen der det før var gode gyte- og oppvekstområder. Summen av alle disse belastningene gir stor negativt effekt for fisk og biologisk mangfold i vassdragene. Årsakene er sammensatte, og inngrepene mange. Men det er mulig å tenke seg et moderne landskap som rommer både folk og fisk.

Små grep gir stor effekt 

– Etter en grundig kartlegging valgte vi ut fire bekker i Orklavassdraget hvor det er mulig å tilbakeføre viktige naturkvaliteter med enkle midler, uten at det får store konsekvenser for annen arealbruk i nærområdet, sier Odd Lykkja i Orklavassdraget vannområde, som leder restaureringsprosjektet.  

Erfaringene fra Tonga lover godt. Høsten 2020 ble samløpet med Orkla flyttet for å sikre fisken fri passasje opp i bekken, og allerede året etter var ørreten tilbake. 

– I et område av bekken talte vi over 400 ørretunger per hundre kvadratmeter, forteller Øyvind Solem, NINA. Nå håper vi at Leirbekken skal komme opp på samme nivå. 

Det har skjedd mye i Leirbekken det siste året. Svinger har sørget for mer variasjon i bekken, som sammen med utvidet bekkebredde har gitt økt produksjonsareal.  Elvesteiner og gytegrus har gitt både flere og bedre gyte- og oppvekstområder, og sammen med naturlig trevirke, røtter og storstein som strømstyrere, har Leirbekken i sum blitt en friskere og mer vital elv. Vassdragets evne til å håndtere ekstremnedbør, isgang og større flommer blir også forbedret gjennom tiltakene som gjøres. Det er derfor et «klimatiltak» å restaurere vassdrag, noe som synes mer og mer aktuelt, etter hvert som de observerte klimaendringene har ført til at tidligere ekstremvær ser ut til å ha blitt «den nye normalen».

I sum vil alle disse tiltakene ikke bare gi en veldig positiv effekt for ørret og eventuelt laks, men også for et samlet biologiske mangfold og andre vanntilknytta dyr som er avhengige av en frisk Leirbekken, sier Morten André Bergan, forsker i NINA. 

Røtter langs bekkebredden, utlagte trær i bekkeløpet og naturlig elvesteiner på bekkebunnen gir gode skjulesteder for ørretyngel. Foto: Camilla Næss / NINA.

Røtter langs bekkebredden, utlagte trær i bekkeløpet og naturlig elvesteiner på bekkebunnen gir gode skjulesteder for ørretyngel. Foto: Camilla Næss / NINA.

Om prosjektet:

Prosjektet «Helhetlig vannmiljørestaurering av sjøørretvassdrag i Orkla» startet opp i 2020, og er et samarbeid mellom Orklavassdraget vannområde, Orkland kommune, NINA, Orkla fellesforvaltning og SG Entreprenører AS. Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet, Statsforvalteren i Trøndelag, Trøndelag Fylkeskommune og Kultiveringsfondet for Orkla.

Målet er å gjenopprette tapt areal i viktige sjøørretvassdrag, og komme nærmere vannforskriftens krav til «God økologisk tilstand». Det vil også øke produksjonsevnen av sjøørret i bekker der man i dag har redusert eller tapt produksjon som følge av et belastet vannmiljø og dårlig tilstand.

 


Les mer: 

Holthe, E., Bergan, M.A., Hagen, D., Lykkja, O. & Solem, Ø. 2021. Restaurering av Leirbekken i Orklavassdraget. Helhetlig tiltaksplan med fokus på sjøørret. NINA Rapport 1918. Norsk institutt for naturforskning.

Solem, Ø., Bergan, M.A., Ulvan, E.M., Berg, M., Holthe, E., Havn, T.B., Jensås, J.G., Krogdahl, R., Lykkja, O. & Bakkestuen, V. 2021. Resultater fra feltundersøkelser og problemkartlegging av sidevassdrag til Orkla. Kunnskapsgrunnlag for beregning av tapt areal og tiltaksforslag for sjøørretbekker i Orkla. NINA Rapport 1798. Norsk institutt for naturforskning.

Solem, Ø., Holthe, E., Bakkestuen, V., Bergan, M.A., Ulvan, E.M., Berg, M., T.B., Havn, Jensås, J.G., Krogdahl, R. & Lykkja, O. 2021. Tapt areal og redusert produksjonspotensial i sidevassdrag til Orkla. Sluttrapport for undersøkelser i perioden 2017-2019. NINA Rapport 1797. Norsk institutt for naturforskning.

Solem, Ø., Bergan, M.A., Turtum, M., Jensås, J.G., Krogdahl, R. & Ulvan, E.M. 2018. Tiltaksret-tet kartlegging av sjøørretvassdrag i Orkla. Årsrapport 2017. NINA rapport 1458. Norsk institutt for naturforskning.  

Kontakt: 
Øyvind Solem, NINA
Odd Lykkja, Orkland kommune
 

Grave svinger, legge steiner og grus, inn med dødt trevirke og kantvegetasjon. Små grep gir stor effekt når Leirbekken restaureres tilbake til levende ørretbekk. Foto: Camilla Næss / NINA.

Grave svinger, legge steiner og grus, inn med dødt trevirke og kantvegetasjon. Små grep gir stor effekt når Leirbekken restaureres tilbake til levende ørretbekk. Foto: Camilla Næss / NINA.

[EasyDNNnews:GravityGallery]
[EasyDNNnewsSystemToken:SysAddThisFbTwGoLi]
[EasyDNNnews:Print:ArticleDetails]
[EasyDNNnews:IfExists:AuthorProfile]
[EasyDNNnews:Author:Image:Width:70:Height:90:Resize:Crop]

[EasyDNNnews:Author:DisplayName][EasyDNNnews:Author:RSSURL]

[EasyDNNnews:Author:ShortInfo] [EasyDNNnewsLocalizedText:Otherpostsby] Camilla Næss

[EasyDNNnews:Author:FullInfo] [EasyDNNnews:Author:Contact]
[EasyDNNnews:EndIf:AuthorProfile] [EasyDNNnews:IfExists:AuthorGroup]
[EasyDNNnews:Author:GroupImage:Width:70:Height:90:Resize:Crop]

[EasyDNNnews:Author:GroupName][EasyDNNnews:Author:GroupRSSURL]

[EasyDNNnews:Author:GroupInfo]

[EasyDNNnews:Author:GroupContact]
[EasyDNNnews:EndIf:AuthorGroup] [EasyDNNnews:RelatedArticles]
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: