Nyheter

Vårrastende gjess forårsaker avlingstap i Vesterålen

Publisert: 13. september 2021
Tekst: Helge M. Markusson / Framsenteret

Bøndene har påpekt det lenge; gjess på enga er «no!» Nå kan forskerne med sikkerhet fastslå at det er tilfelle.

Vårrastende gjess forårsaker avlingstap i Vesterålen
Hvitkinngjess som raster om våren i Vesterålen på vei til hekkeområdene på Svalbard. Foto: Ingunn Tombre

I landbruket fremkommer det årlig hvilke utfordringer beitende gjess har på produksjonen. I Vesterålen er dette dokumentert gjennom en flerårig studie som har sammenlignet gressveksten med og uten gåsebeiting.

– Ved å følge de samme gressengene over flere år, der halvparten av våre eksperimentelle feltruter var inngjerdet og utilgjengelig for gjess og andre halvpart var feltruter åpne for beiting, har vi målt effekten av gjessenes beiting, sier seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning, Jarle W. Bjerke, som er førsteforfattet på en artikkel som nylig er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science of the Total Environment.

– Etter at gjessene hadde flydd til hekkeplassene på Svalbard, registrerte vi effekten av gåsebeitet på avlingsstørrelse og fant betydelige tap både ved første og andre slått. Imidlertid var det en del forskjeller både mellom år og mellom de ulike gressengene, fortsetter Bjerke.

Klima spiller inn

Temperaturmålinger fra værstasjoner i studieområdet viste at temperaturen kan ha stor effekt på gressveksten der særlig en kald vår påvirker utviklingen negativt. En bærekraftig landbruksdrift i regionen er allerede utfordret av et nordlig klima, og den relativt korte tiden mellom første og andre slått anses som hovedårsaken til at det også var avlingstap ved andre slått. Dette står i kontrast til forskning fra Midt-Norge der gåsebeiting primært påvirket første slått.

Dekker ikke reelle tap

– Ulikt beitetrykk gir naturlig nok ulik belastning på arealene, fortelle Ingunn Tombre, seniorforsker i NINA, medforfatter og leder av prosjektet MIGRAPOP som studien har vært en del av.

– Men forsøkene i Vesterålen viste også at det må være over et visst beitetrykk før det gir negative utslag når gressarealene høstes. Noen gårdbrukere har veldig sterkt beitetrykk både av hvitkinngjess og kortnebbgjess om våren. Selv om det i dag finnes en ordning der gårdbrukerne kan søke om midler for å kompensere noe av tapet vil dette sannsynligvis ikke dekke de reelle tapene for de mest berørte gårdbrukerne. Særlig blir dette utslagsgivende når vekstforholdene av værmessige årsaker også er ugunstige.

– Ulikt beitetrykk gir naturlig nok ulik belastning på arealene, fortelle Ingunn Tombre, seniorforsker i NINA. Her ved testfelt i Vesterålen. Foto: Caroline Ernberg Simonsen.

– Ulikt beitetrykk gir naturlig nok ulik belastning på arealene, fortelle Ingunn Tombre, seniorforsker i NINA. Her ved testfelt i Vesterålen. Foto: Caroline Ernberg Simonsen.

Kontakt 

Jarle W. Bjerke
Ingunn Tombre

Finansiering
Studien er finansiert av Norges forskningsråd (MIGRAPOP-prosjektet), Miljødirektoratet, Statsforvalteren i Nordland, Framsenteret gjennom forskningsprogrammet Klimaeffekter på terrestre økosystemer, landskap, samfunn og urfolk, Sortland kommune og Norsk institutt for naturforskning.

Referanse
Bjerke et al.: Springtime grazing by Arctic-breeding geese reduces first- and second-harvest yields on sub-Arctic agricultural grasslands

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: