– Foreløpige analyser viser at rømt laks som svømmer opp i elvene kommer fra nærområdet – men ikke nødvendigvis samme produksjonsområde, sier havforsker Vidar Wennevik.

Hva bør vi la stå i fred for at naturen skal gjøre klimajobben for oss? På hvilken arena står kampen om arealene og hvordan skal vi forholde oss til FN-rapportenes mål om gjennomgripende endringer? Det er noen av spørsmålene vi prøver å svare på i den nye podkastserien om bærekraft.

Forskerne vil kombinere tekniske, økologiske og økonomiske hensyn for å finne ut hvor det er best å bygge ut fornybar energi uten å ødelegge natur.

Bærekraft, arealer under press, økosystemtjenester, naturregnskap, fornybar energi, naturrestaurering og høyteknologisk naturforskning er noen av stikkordene fra NINAs fagseminar 2021. 

I år vedtok FN en internasjonal standard for naturregnskap (ecosystem accounting). På dette seminaret vil NINA fortelle om hva det er og hvordan det kan brukes, basert på en rekke prosjekter NINA har jobbet med de senere årene.

Hvordan skal vi håndtere klima- og naturkrisa? NINA har flere konkrete forslag til hvordan forskning kan bidra. 

Jakt er viktig for å forvalte økende gåsebestander.  Men høstjakt på gås er en utfordrende jaktform, så planlegging og aktiv lokal deltagelse har stor betydning viser en ny studie.

Den økologiske tilstanden i norske skoger er betydelig lavere enn tilstanden i intakt naturskog. Det viser den første nasjonale vurderingen som er gjort av skogens tilstand her i landet.

Hvordan skal vi ta vare på artsmangfold og skogens viktige rolle som karbonfanger og karbonlager – samtidig med at skogbruket kan drive næring? Bli med på åpent  digitalt seminar 2. juni!

Ny teknologi skal gjøre det lettere å planlegge hvordan arealene i verdensarvområder kan utvikles og forvaltes på en bærekraftig måte. NINA-forskere har en sentral rolle i millionprosjektet Twin Fjord.

Aktivitetsnivået holdt seg høyt utover koronahøsten, avslører treningsapp. Men appen forteller bare deler av sannheten, og synliggjør behovet for å lage en nasjonal statistikk over fysisk aktivitet i friluft.

Covid-19 kaster nytt lys over verdien av bynatur; under pandemien har grøntområder i Oslo tjent som grønne tilfluktsrom for befolkningen, og kan indirekte ha dempet spredningen av viruset.

Kinas utstrakte planting av trær og Indias intensiverte jordbruk er hovedårsakene til at jordas overflate er blitt betydelige grønnere siden tusenårsskiftet. Det viser en ny studie.

Hva skal til for å ta vare på vår mest truete natur? NINA har sammenstilt kunnskap og beskrevet tiltak med mål om å gjøre 90 arter og 33 naturtyper mindre truet.

Se oppropet fra direktørene i NINA, NIVA, NILU, NIKU og CICERO

Oslo er byen mellom fjorden og marka. I tillegg utgjør Oslo et by-økosystem med mye og variert natur selv i bebygde områder. Bykjernen fortettes etter hvert som befolkningen øker og storbyen vokser ut i nabokommunene i Akershus.  Hvordan kan vi følge med på bynaturens kvaliteter og verdier når byen vokser? Prosjektet URBAN EEA lager regnskap over bynaturen og økosystemtjenestene den gir til innbyggerne.

Mer enn 7500 gamle offshore olje- og gassplattformer skal fjernes fra 53 land de neste tiårene, det kan få konsekvenser for artsmangfoldet på sjøbunnen viser en ny undersøkelse.

Ny NINA-rapport gir anbefalinger for hvordan sjøfugldata best skal brukes i konsekvens- og miljørisikoberegninger.

Hvordan våtmarkene våre har det påvirker helse, velferd og samfunnsutvikling. 

Har du sett en humle i dag? I så fall er det en dronning du har sett, på jakt etter en egnet plass for å etablere bol. I sommer skal det for tiende år på rad registreres humler og sommerfugler i forbindelse med nasjonal overvåkning av humler og dagsommerfugler, et prosjekt i regi av NINA. Som vanlig innledes sesongen med et kurs for de frivillige.

Fremmede arter er en miljøtrussel globalt, men kanskje særlig i Arktis hvor miljøet er spesielt sårbart.

Styvede trær har et høyere artsmangfold, men dette skyldes trolig trærnes høye alder

37 bekker i Trondheim kommune har hatt eller har fortsatt sjøørret. Disse bekkene har direkte utløp i Trondheimsfjorden eller via Nidelva og nedre del av Gaula. I 2016 er det bare 10 % igjen av bestanden, men utviklingen de siste femten årene viser at tiltak nytter.

Ekspertrådet for økologisk tilstand overrakte i dag anfalingene sine til klima- og miljøminister Vidar Helgesen. Signe Nybø, forskningssjef i NINA, har ledet arbeidet.

Når folk får kunnskap om hva gammel skog inneholder av naturverdier øker opplevelsesverdien av skogen.

Er ulvekonflikten en kamp mellom menneske og ulv, eller er den et resultatet av dypere sosiale konflikter og spenninger i samfunnet vårt? NINA-forskere har studert den betente ulvekonflikten i et sosiologisk perspektiv.

Lite smågnagere stoppet ikke fjellreven fra å bære fram nye valpekull i Norge i sommer. Totalt ble det registrert 16 fjellrevkull. De noe overraskende ynglingene kan skyldes god støttefôring.

Det er økende internasjonal anerkjennelse av at lokal økologisk kunnskap (LEK) er viktig for bevaring av biologisk mangfold og som bidrag til naturforvaltningen. Forskere har sett på hvilken betydning det kan ha i lakseforvaltningen. I Norge er bruken av slik erfaringsbasert kunnskap forankret i Naturmangfoldloven.

De fleste måkeungene har nå forlatt redene og Norsk institutt for naturforskning (NINA) setter nå en strek for sommerens store dugnad for å telle måker.

NINA er sammen med forskere fra flere land i gang med en studie av om laks som er genmodifisert til å spise og vokse raskere kan påvirke det øvrige livet i vassdrag den invaderer. 

Stokkmaur og rød skogmaur har du sikkert hørt om, men visste du at vi har 65 maurarter i Norge? Disse gjør en uvurderlig jobb i naturen.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på få dager merket til sammen åtte villrein og merkinga er ferdig i Setesdalsheiene og Nordfjella for i år. Alt har gått bra under merking, men det ble ved ett tilfelle funnet en rein i dårlig forfatning, som senere døde. Denne er sendt til obduksjon hos Veterinærinstituttet.

Forskningsmiljøene går sammen i et nytt forskningssenter på biodiversitet og økosystemtjenester i Trondheim. Ny tverrfaglig kunnskap skal bidra til å stanse tapet av arter og naturtyper i Norge og internasjonalt.

Norske forskere har satt en prislapp på urban natur for at vi skal forstå hvor uvurderlig den er for oss.

Hule eiker er viktige leveområder for mange insekter, sopp og lav, men det blir stadig færre av dem fordi de hugges vekk eller dør. Nå starter et nytt overvåkingsprogram som skal gi en oversikt over problemet.

Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i byer, og urbaniseringen øker.  Innen 2050 har andelen steget til to tredeler.  Samtidig øker behovet for naturressurser. Økosystemtjenester kan være et nyttig begrep i byplanlegging. Det lar oss konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer veid opp mot fordelene med fortetting.

Kan produksjonen av laksesmolt i Kvina økes samtidig som det blir hentet ut mer kraft fra elva? Det har forskerne sett nærmere på.

Pollinerende insekter har en særdeles viktig funksjon i naturen. Et «humlesamarbeid» mellom Artsdatabanken, NINA og Hageselskapet gir økt kunnskap om de pollinerende insektene i Norge.