Et stort forskningsprosjekt i fem kommuner i Nord-Gudbrandsdalen skal finne ut hvor mange sauer som tas av jerv. De fem kommunene har slitt med store tap av beitedyr. Målet med prosjektet er å få kunnskap som reduserer tap og gir riktig erstatning til beitebrukerne.

De store rovdyrene har vendt tilbake til Europa, men ulvens vern blir redusert. Et stort EU-prosjekt, ledet fra Norge, skal finne ut hvordan vi sikrer en best mulig sameksistens mellom mennesker og rovdyr.

Forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) har studert data fra ni GPS-merkede kongeørn for å se hvor ørnene flyr, og hva de gjør i løpet av dagen. De fant ingen tegn til at ørnene aktivt oppsøkte sauebeiter og kalvingsland når lam og reinkalver var små.

Jervetispene parrer seg i mai-juli, men utviklingen av fosteret starter ikke før rundt vintersolverv. Ny forskning viser at 90 prosent av valpene blir født mellom 5. februar og 11. mars, med et gjennomsnitt på den 23. februar.

Flere viltkamera som tilhører NINA fanget i fjor opp ei gaupe som mangler nedre del av høyre frambein. Utrolig nok ser den ut til å klare seg godt.  

En ny, stor internasjonal studie viser at genetisk mangfold går tapt over hele verden, men studien gir også håp. En suksesshistorie som trekkes fram er redningsaksjonen for å bevare fjellrev i Skandinavia.

En evaluering av gaupeovervåkingen i fire kommuner på Nordmøre og i Trøndelag viser at bruk av avstandskriterier kan både over- og underestimere antall familiegrupper av gaupe, men at overvåkingen påviser de fleste familiegruppene i området. Når snøforholdene var dårlige, fungerte viltkamera fint som et tillegg i overvåkingsmetodene.

Nye utbredelseskart viser at de store rovdyrene sprer seg i Europa. Det er gledelig for rovdyrbestandene, men det er også en kilde til konflikter med beitedyr og mennesker.

Samme hai kan stå bak flere ulike angrep på mennesker og være et såkalt «problemindivid». I stedet for masseutslakting av hai etter et haiangrep, anbefaler forskerne mer målrettede tiltak som å fjerne individet.

DNA-analyser ved Norsk institutt for naturforskning viser at gullsjakalen som er påvist i Kåfjord i Troms har samme genetiske signatur som individer i Baltikum og Kaukasus. Den regnes for å være i ekspansjonsfronten for en art som sprer seg i Europa.

Vi har ventet i spenning på fremleggelsen av dagens stortingsmelding. Men NINA mener mye mangler om Norge virkelig vil nå de ambisiøse og faglig baserte målene i Naturavtalen vedtatt i Montreal.

Data fra den DNA-baserte overvåkingen av jerv viser at mange individer etablerer seg i relativt kort avstand fra oppvekstområdet, men begge kjønn kan spre seg over store områder.

En ny studie fra NINA har dokumentert det mange antar; når antall jerver i et område går opp, så øker også tapene av lam i beitelagene i området. Hiuttak av voksen jerv reduserte tapene de første ett til to årene etterpå, mens lisensjakt ikke hadde en slik effekt lokalt.

Da Arnstein Staverløkk i NINA sjekket insektfella fra Drangedal i Telemark fant han to nye arter som verden ikke har sett før. De trengte derfor et navn og valget falt på «Staverlokki» og «Sannes». 

For første gang har forskere sett en hannbjørn drepe en elgkalv, uten at mennesker var i nærheten. Det var mulig fordi både bjørnen og mora til kalven var utstyrt med GPS-halsbånd med nærhetssensorer.

Klimaendringer og forandringer av leveområder legger press på mange dyr og planter i Europa. Artene som vil klare seg best er de med høy variasjon i arvestoffet, som gjør at de kan tilpasse seg endringene. Vi bør derfor følge bedre med på genetisk diversitet hos dyr og planter, anbefaler forskere.

Larven skulle bli en vakker sommerfugl en dag, men ble stukket av en parasittveps som la egg inni den. Larven blir istedet spist levende.

Arealplanlegging og kunnskapsberedskap var viktige tema da statssekretær Kjersti Bjørnstad i Klima- og miljødepartementet besøkte NINA mandag. Hun fikk høre mer om soneforvaltning på rovvilt, utfordringene til villrein, og hvordan forskningen kan hjelpe kommunene til å utføre en bærekraftig arealplanlegging.

SEAPOPs årlige utgivelse «Sjøfugl i Norge» sammenfatter de viktigste resultatene fra forsknings- og overvåkingsarbeidet som forskerne i SEAPOP har gjennomført på sjøfugl foregående år. Den beskriver de siste estimatene for bestandsutvikling, hekkesuksess og voksenoverlevelse og presenterer årsakssammenhenger som kan forklare trendene forskerne ser i bestandene ut fra studier de har gjennomført.

Resultatene fra et forskningsprosjekt på Fosen viser at de fleste kongeørnene tok få lam i løpet av beitesesongen, og at en høy tetthet av kongeørn ikke nødvendigvis innebærer høye lammetap. Å felle kongeørn er i tillegg forventet å ha kortsiktig effekt på lammetapet ettersom nye ørner raskt fyller det tomrom som blir etter de som tas ut.