Hvordan påvirker kvotefri jakt på hjortekalver jaktuttaket og jegernes jaktinnsats? Resultatet fra 75 kommuner viser at FriKalv betyr lite for hvor mange kalver som felles totalt.
Jegerne endret ikke jaktinnsatsen i vesentlig grad som følge av kvotefri jakt på hjortekalver, viser ny rapport. Foto: Rein-Arne Golf, Statens naturoppsyn
Ordningen med kvotefri felling av hjortekalver (FriKalv) ble testet ut som et forsøksprosjekt i tre kommuner i 2020 og 2021. Interessen var så stor at 75 kommuner søkte Miljødirektoratet om å få tilby FriKalv høsten 2022. Dette utgjør nær en tredjedel av alle kommunene som felte hjort i 2021, og samtlige fikk innvilget søknaden.
– Forsøksprosjektet ga verdifulle svar, men å få testet FriKalv i stor skala ga oss et bedre grunnlag for å vurdere om ordningen har noen vesentlig effekt på det totale jaktuttaket og jegernes samlede jaktinnsats. At antall kommuner og vald var så høyt, gjorde det også lettere å sammenligne om vald med bestandsplan utnyttet ordningen i større eller mindre grad enn vald uten bestandsplan, forteller prosjektleder Vebjørn Veiberg, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Kommuner med (blå, N = 75) og uten (rød, N = 166) kvotefri felling av hjortekalver (FriKalv) i 2022. Kommuner uten fellinger av hjort i 2021 er markert i beige.
Moderate endringer i fellingstall
Utviklingen i antall felte kalver følger hovedsakelig utviklingen i det totale antallet felte hjort, både på kommune- og valdnivå. I vald med bestandsplan ble det som regel felt både flere hjort og kalver enn i vald uten bestandsplan. Dette er forventet, siden vald med bestandsplan stort sett er større enn vald uten bestandsplan.
Andelen kalver i det totale jaktuttaket har økt gjennom mange år. Denne trenden var tydelig både i FriKalv-kommuner og i kontrollkommunene. FriKalv-kommunene hadde jevnt over en høyere andel kalver i sitt jaktuttak. Årsaken til denne forskjellen er ikke nærmere undersøkt. Endringen i kalveandelen fra 2021 til 2022 var lik mellom FriKalv-kommuner og kontrollkommuner.
Flere felt i vald uten bestandsplan
Både i FriKalv-kommunene og i kontrollkommunene ble det felt en gjennomgående høyere andel kalv i vald uten bestandsplan sammenlignet med vald med bestandsplan. Dette gjaldt både i årene før det ble gitt FriKalv-dispensasjon (2019-2021) og i 2022. De to valdkategoriene viste derimot ingen forskjell i endringen av jaktuttakets kalveandel fra 2021 til 2022.
– Det var tydelig at FriKalv-ordningen førte til at betraktelig flere kalver ble felt i enkelte vald. Overraskende nok ble antallet betydelig redusert i andre vald. De aller fleste valdene i FriKalv-kommuner viste derimot liten endring i uttaket av kalver i 2022 sammenlignet med gjennomsnittet fra de tre foregående årene. Samlet sett bidro derfor FriKalv til små endringer i det totale uttaket av kalver på kommunenivå, forteller Veiberg.
Jaktinnsatsen endret seg ikke
Jaktinnsatsen, det vil si totalt antall jegerdager, i FriKalv-kommunene var vesentlig høyere enn i kontrollkommunene. Dette var forventet, siden FriKalv-kommunene feller flere hjort per år enn kontrollkommunene. Totalt økte den totale jaktinnsatsen svakt i kontrollkommunene, mens det ikke var noen entydig endring i FriKalv-kommunene verken i perioden 2019-2022 eller fra 2021 til 2022. Jegerne endret altså ikke jaktinnsatsen i vesentlig grad som følge av FriKalv.
Fremtiden for FriKalv
I 2023 fikk hele 84 kommuner dispensasjon til å tilby kvotefri felling av hjortekalver. Det tyder på at interessen for å ta i bruk dette virkemiddelet er økende. Samtidig har 22 av de 75 kommunene som hadde FriKalv i 2022 sagt nei til å videreføre ordningen.
Til nå har den enkelte kommune søkt om dispensasjon for å få tildelt FriKalv. Hvordan videre praksis blir er uavklart.
Les rapporten Resultater fra kvotefri felling av hjortekalver i 75 kommuner i 2022
Les mer om hjortedyr på NINA.no
Kontakt: Vebjørn Veiberg